Uttalelsene fra Xi ble fredag gjengitt av ikke navngitte EU-kilder etter at Michel møtte Xi i Beijing dagen før.
Den kinesiske presidenten skal ha vist til at omikronvarianten er mindre dødelig, og at det derfor kan være mulig fjerne noen av restriksjonene.
Han skal også å kommentert helgens protester og sagt at demonstrantene først og fremst var studenter og tenåringer som har fått nok av koronarestriksjonene. Ifølge EU-kildene erkjente han dessuten at folk i Kina er frustrert etter tre år med covid-19.
Kina er det siste store landet i verden som har holdt fast på en nullsmittestrategi, det vil si at ethvert smittetilfelle utløser tiltak slik at smitten ikke sprer seg.
For den kinesiske befolkningen har det betydd nesten tre år med harde nedstenginger, mindre bevegelsesfrihet, mindre kontakt med venner og familie, samt dårligere økonomi. Folk har måttet holde seg inne i egne boliger i månedsvis, og arbeidsplasser og skoler har i perioder vært stengt.
Ny strategi?
Etter helgens demonstrasjoner er det imidlertid kommet flere signaler om at nullsmittestrategien kan stå for fall.
Visestatsminister Sun Chunlan sa onsdag at «en ny situasjon» fører til «nye oppgaver» etter å ha fastslått at omikronvarianten er i ferd med å svekke seg samtidig som vaksinasjonsdekningen øker.
Uttalelsen ble gitt i Den nasjonale helsekomiteen og gjengitt av det statlige nyhetsbyrået Xinhua. Hun nevnte ikke nullsmittestrategien verken da eller i et annet møte samme dag, noe som kan tyde på at Kina er i ferd med å endre strategi.
Signalene blir tatt godt imot i Verdens helseorganisasjon (WHO).
– Det er veldig viktig at regjeringer lytter til sitt folk når folket lider, sa WHOs krisesjef Michael Ryan sa på en pressekonferanse fredag.
Han sa også at WHO er glad for å se at Kina justerer sin nåværende strategi, som FN-organisasjonen tidligere har omtalt som «ikke bærekraftig».
En av grunnene til at Kina har holdt fast på nullsmittestrategien, er den lave vaksinedekningen blant eldre. I motsetning til i mange vestlige land er eldre kinesere dårligere vaksinert enn den øvrige befolkningen. Kun 66 prosent av de over 80 år har fått ett stikk, mens 40 prosent har fått en oppfriskningsdose, ifølge kinesiske myndigheter.
Karantene hjemme
Denne uken har en rekke kinesiske storbyer endret koronareglene slik at folk slipper daglige massetester og obligatorisk karantene i offentlige sentre hvis de tester positivt.
Fredag publiserte Folkets dagblad, avisen som regnes som Kommunistpartiets talerør, en analyse der en rekke helseeksperter uttrykker støtte til at lokale myndigheter lar folk få være i karantene hjemme hos seg selv.
Embetsfolk i bydelen Chaoyang i Beijing sa samme dag at folk som tester positivt, ikke lenger skal måtte reise til offentlige karantenesentre. Fra både industribyen Dongguan og teknologihøyborgen Shenzhen kommer det lignende signaler.
Men lokale protester dukker fortsatt opp innimellom, som i Yicheng i Hubei-provinsen. Der er det lagt ut videoer i sosiale medier som ifølge avsenderne viser foreldre som kneler foran en skoleport, mens de trygler om å få med barna hjem i stedet for at de sendes til karantenesentre. Videoene ble publisert torsdag.
Fjerner testkrav
I Chengdu sørvest i Kina har myndighetene bestemt at det ikke lenger er nødvendig å vise fram en negativ test for å komme inn på offentlige steder eller for å reise kollektivt. I stedet holder det å vise fram en app som bekrefter at man ikke har vært i «høyrisikoområder».
Også myndighetene i Beijing kunngjorde fredag at de ikke lenger vil kreve en negativ PCR-test i løpet av de siste 48 timene for å reise kollektivt. Dagen før fikk sykehusene i byen ordre om ikke å nekte behandling til personer som ikke kan vise fram en negativ test.
I en rekke andre kinesiske byer kan både restauranter, kjøpesentre og skoler nå holde åpent til tross for lokale smitteutbrudd.
I byen Urumqi, i Xinjiang-regionen nordvest i landet, kunngjorde myndighetene fredag at supermarkeder, hoteller, restauranter og skianlegg skal gjenåpnes gradvis.
Det var her ti mennesker omkom i brannen som ble en utløsende faktor for helgens protester. Mange mener at menneskene kunne vært reddet hvis det ikke var for koronarestriksjonene og nødetatenes sene respons.
