Det sorte gullet har holdt Oslo Børs i grønt stort sett i hele år, bortsett fra et lengre negativt opphold fra september til november.
Men nå har det som har fungert som en trygg havn for mange investorer falt over 20 prosent bare den siste måneden. Hvorfor?
Finansavisen drar deg gjennom hva som har skjedd som har drevet oppgangen, og hva som nå gjør at luften siver ut av ballongen.
Sterk oppbygging
Utsiktene for oljeetterspørselen var enorm etter vi kom ut av pandemien og behovet for transport ble større. Samfunnet skulle åpnes og trangen etter å reise sendte oljeprisen til værs. Russlands invasjon av Ukraina satte ytterligere fart på rallyet, i tillegg til OPECs produksjonskutt.
På høyeste nivå i mars i år kostet et fat Brent-olje 139 dollar – høyeste nivå siden 2008.
Men så har de fundamentale grunnpilarene som har sørget for oljerallyet forsvunnet – én etter én.
Skummel spread
Hoveddriveren for oljeprisfallet nå er generell resesjonsfrykt.
Jerome Powell har så godt som sagt at Federal Reserve vil nøye seg med en dobbelheving i rentemøtet til uken. Likevel er frykten, spesielt i USA og Europa, at økonomien går mot en resesjon.
New York Federal Reserve har nylig publisert et chart som viser spreaden mellom tiårsrentene og rentene med modningstid på tre måneder. Grafen viser tydelig at nivåene vi nå ser er de samme som samtlige tidligere resesjoner.
Sjansen for en resesjon er på 38 prosent ifølge chartet, men som vi ser av tidligere resesjoner har det alltid ført til resesjon umiddelbart etter vi har nådd disse nivåene.
Grunn nummer to er at Kinas – verdens største oljeimportør – nulltoleranse for coronavirus har lagt en demper på oljeprisen. Nå som myndighetene har lempet på kravene i stor stil skulle man tro det ville ha effekt på oljeprisen, men resesjonsfrykten veier tyngre.
Ifølge analytikere Reuters har snakket med har det dempet oljeetterspørselen med så mye som 30 til 40 prosent i Kina.
Grunn nummer tre er at rentehevingene i USA har sendt dollarkursen høyere. Det gjør at oljeprisene faller fordi olje oftest handles i amerikansk valuta, og dermed blir dyrere for kjøpere med andre valutaer.
Grunn nummer fire: OPEC kuttet i oktober sine produksjonsnivåer med 2 millioner fat pr. dag fra november og ut 2023. Det gjorde at USA og Europa ble arge, fordi det la ytterligere press på allerede høye drivstoffpriser.
Forventningen var at kuttet skulle holde prisen høy, men det har ikke skjedd – dels fordi rundt halvparten av kuttene kun har vært på papiret. OPEC-medlemmene har nemlig gjort rutine av å ikke levere på produksjonsmålene den siste tiden.
Ut av longposisjoner
Ferskeste endring i oljemarkedene er at G7-landene og Australia har satt et oljepristak på 60 dollar pr. fat på russisk olje. Det skal sette kjepper i hjulene for krigsoffensiven i Ukraina, men virker ikke å ha stor effekt på markedet.
Reuters peker også på at hedgefondene har lempet ut oljeaksjer en masse den siste tiden. Mange tok store posisjoner da Russland invaderte og har blitt med på oppturen, men data viser nå at longposisjonene i olje er på sitt laveste siden november 2020.
