Rundt en måned før fullskalainvasjonen av Ukraina 24. februar 2022 kalte Putin, ifølge Financial Times inn sine fortrolige økonomer til presidentresidensen i Novo-Ogaryovo.
Den ligger ved hovedveien Rublyovo-Uspenskoye på vestsiden utenfor Moskva. Putin ønsket svar på hvilke sanksjoner vesten kunne iverksette om Russland gikk til krig.
Én av ekspertene var Herman Gref, administrerende direktør i statseide Sberbank. Han møtte med en 39 sider lang presentasjon som i klare ordelag skisserte hvilke katastrofale økonomiske konsekvenser en krig med Ukraina ville medføre:
«Harde sanksjoner» fra vesten som ville skape panikk i finansmarkedene og sette russisk økonomi flere tiår tilbake.
Videre la Gref frem at BNP kunne falle med 30 prosent mot dollaren innen to år. Stigende inflasjon kunne tvinge sentralbanken til en rentheving på 35 prosent, noe som kunne bety en nedgang i realinntekten for den jevne russer på nesten 20 prosent.
Restriksjoner på import ville gjøre at alt fra teknologi til nødvendigheter som mat og medisin kunne bli utilgjengelig.
Putin skal ha stoppet Gref midt i foredraget og ifølge Financial Times spurt:
– Hva bør vi gjøre, da, for å unngå de verste sanksjonene?
Det hadde Putin alt fått forklart, men han ville ikke lytte.
Noen dager senere valgte Putin - via tre forskjellige akser - å angripe Ukraina.
Timer etter at krigen var et faktum kom USA og EU med de første sanksjonene.
Etter fire dager med krig samlet Putin igjen sine nærmeste i Kreml. Han var opptatt av å finne metoder for å redusere sanksjonene. Økonomene skisserte løsninger som omhandlet egenproduksjon og gråimport. De militære hadde ifølge The Guardian sin egen agenda. Det endte med at Putin truet med atomvåpen.
Fremfor å flykte fra Russland eller protestere seg selv i fengsel, har Putins nærmeste økonomer brukt sin ekspertise på å dempe rystelsene vestlige sanksjoner har påført landet.
– De har bidratt til å implementere en krigsøkonomi, sier tidligere tjenestemenn til Financial Times.
Russland ble raskt koblet av internasjonale transaksjonssystemer og sentralbanken mistet sitt kraftigste verktøy da vesten la beslag på halvparten av Russlands valutareserver. Nasjonale banksystemer og betalingstjenester virker fortsatt og gamle oppskrifter i sovjetisk-samfunnsdrift er nå børstet støvet av.
Russland var på en måte heldige da vi i Europa fikk skyhøye energipriser. Det løftet rubelen opp etter fall mot dollaren. Kanskje ikke så rart når halvparten av Russlands inntekter kommer fra olje-og gass.
Gref som ville unngå krig er fremdeles ved roret i Sberbank, men tiden hvor han representere det økonomiske Russland på konferanser, økonomiske forum og hadde håp om at Russland kunne bli en troverdig økonomisk nasjon, er forbi.
Han må toe sine hender, levere på Putins krav, ønsker og akseptere at den nasjonale økonomien nå er tuftet på gråimport, svartebørs og biler laget med 80-talls-kvalitet.
