Selv om utbyggingene av Wisting- og Brasse-feltene er utsatt, så fortsetter oljenæringen å levere en rekke utbyggingsplaner (PUD) til norske myndigheter – like før fristen i den såkalte oljeskattepakken går ut ved nyttår.
Mens Aker BP samlet opp alle sine planer i én pakke verdt over 200 milliarder kroner sist fredag, har Equinor delt opp sine. Tidligere har planen for gassfunnet Irpa i Norskehavet til 14,8 milliarder kommet og tirsdag ble Snøhvit Future-planen overlevert til olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Han hadde tatt turen til Hammerfest for anledningen.
Snøhvit Future-prosjektet til 13,2 milliarder kroner er den største videreutviklingen av landanlegget på Melkøya, siden det ble bygget ut på 2000-tallet. Anlegget utenfor Hammerfest sentrum tar i mot gassen fra Snøhvit-feltet og omdanner det til flytende form (LNG) for eksport.
Prosjektet går ut på å installere gasskompresjon som skal sikre et fortsatt høyt produksjonsnivå, samt å elektrifisere anlegget slik at man kan kutte bruken av gassturbiner. Dermed forsvinner et av Norges største utslippspunkt med 850.000 tonn CO2 årlig.
For partneren Neptune Energy er prosjektet svært viktig da det utgjør en fjerdedel av deres samlede norske produksjon.
Viktig leverandør til Europa
I motsetning til andre gassfelt på norsk sokkel, som sender gassen i rør til Europa, så skipes gassen ut fra Hammerfest til kunder over hele verden. Energikrisen i Europa det siste året har imidlertid sørget for at lastene primært har gått dit for å bidra til å fylle tomrommet etter bortfallet av russisk gassimport.
Ifølge Equinor tilsvarer den daglige produksjonen på drøye 18 millioner kubikkmeter gass energibehovet til rundt 6,5 millioner europeiske husholdninger eller 5 prosent av all norsk gasseksport.
– Snøhvit Future styrker Norges posisjon som en pålitelig og langsiktig leverandør av LNG til Europa. Elektrifisering vil gjøre at vi leverer denne gassen med nær null klimagassutslipp fra produksjonen. Prosjektet sikrer langsiktig drift og eksport fra Melkøya mot 2050, sier Geir Tungesvik, konserndirektør for prosjekter, boring og anskaffelser i Equinor, i en uttalelse.
Equinor fikk i mai i år endelig anlegget tilbake i drift igjen etter den store brannen høsten 2020. Reparasjonene og igangsettingen av anlegget viste seg å bli mye mer komplisert og tidkrevende enn først anslått i oktober 2020.
Statnett bygger kabel
Det nye prosjektet innebærer en stor ombygging på Melkøya og det skal inn tre store moduler på anlegget.
Elektrifiseringen skal gjennomføres ved at Statnett trekker opp en 420.000 volts kraftlinje fra Skaidi, som de tidligere har annonsert planer for. Equinor og partnerne Petoro, TotalEnergies, Neptune Energy og Wintershall DEA skal gi et ikke-oppgitt anleggsbidrag til det prosjektet.
Elektrifiseringen av Melkøya har vært omdiskutert, både fordi den krever enorme energimengder og fordi flere er bekymret for effekten den vil ha på strømprisene i Nord-Norge og kapasiteten til å levere ny kraft til andre industrisatsinger i landsdelen. Det har også kommet kritikk for hva kraftledningen vil ha å si for reinbeitet i regionen.
Ifølge Equinor sørger prosjektet for at rundt to prosent av norske utslipp kuttes.
– Equinor bør heller satse på CCS (karbonfangst og -lagring) på Melkøya. Det er langt bedre å rense Melkøya enn å trekke kabel gjennom et reinbeite-område. Både flytende og landbasert gasskraftverk med CCS bør utredes snarest, sier Bellona-stifter Frederic Hauge, i en uttalelse.
Statsråden roser investeringen i økt gassproduksjon som skal sikre drift frem mot 2050. Han sier i en uttalelse at elektrifiseringen «er et svært viktig tiltak for å redusere utslippene»:
– Konsesjonsbehandlingen av nødvendige nettforsterkninger for å gjennomføre prosjektet pågår, sier Aasland.
Vår-gassen er ikke med ennå
Snøhvit Future-prosjektet er et av flere i Barentshavet for tiden. Selv om utbyggingen av Wisting-feltet er utsatt med minst fire år, så går byggingen av oljefeltet for Johan Castberg for fullt.
Equinor har i tillegg satt satellittprosjektet Askeladd i drift så sent som nå i desember, et prosjekt som gir 18 milliarder kubikkmeter gass og 2 millioner kubikkmeter kondensat til inn til Melkøya. Prosjektet innebar investeringer på om lag 4,5 milliarder kroner.
I tillegg har man bygget ut Albatross og er også i gang med utbyggingen av Askeladd West før Future-prosjektet.
Andre aktører er også i sving i regionen. Vår Energi jobber med videreutviklingen av deres Goliat-felt. I tillegg til å lete jobber Vår Energi også med å finne en løsning på hva de skal gjøre med gassen som finnes i Goliat- og Alke-funnene. Selskapet må finne en eksportløsning og en oppkobling mot Melkøya har vært luftet som et mulig alternativ.
– Gjøres det noen forberedelser for å kunne ta i mot gass fra Alke/Goliat som en del av Snøhvit Future?
– Det er ikke en del av Snøhvit Future-scopet, men det er gjort noen tidlige studier, sier pressetalsmann Gisle Ledel Johannessen i Equinor til Finansavisen.
