Fredag forrige uke varslet USAs finansminister Janet Yellen at landets gjeldstak ville nås 19. januar, i dag.
De har nå 31.400 milliarder dollar i gjeld. Det tilsvarer over 900.000 kroner i gjeld pr. innbygger i verdens største økonomi.
Forrige gang landet var i samme situasjon var i desember 2021, da Kongressen etter mye om og men ble enige om å heve taket.
– Når grensen er nådd, må finansdepartementet sette i verk visse ekstraordinære tiltak for å hindre at USA misligholder sine forpliktelser, skrev Yellen i et brev til kongressen før helgen.
– Uopprettelig skade
Finansministeren advarer om flere konsekvenser dersom gjeldstaket ikke blir hevet ytterligere, eller satt til side for en periode.
– Manglende oppfyllelse av myndighetenes forpliktelser vil føre til uopprettelig skade på den amerikanske økonomien, levebrødet til alle amerikanere, og global finansiell stabilitet.
Bare usikkerheten rundt et eventuell mislighold av statsgjelden har gjort skade tidligere. I 2011 ble kredittvurderingen til landet nedgradert, og det har foreløpig bare skjedd én gang.
Kan forbli uavklart lenge
Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets skriver i morgenrapporten at faren for mislighold ikke er akutt.
«Yellen antyder at ekstraordinære reserver, løpende inntekter og likvider vil holde frem til juni. Faren for en dragkamp utover vinteren og våren er likevel stor. Grunnen er at republikanerne nå har flertallet i representantenes hus («Huset»), og kan sette ned foten for videre gjeldsøkning».
Men det kan bli vanskelig for partiene om å bli enige om en løsning. Da republikanske Kevin McCarthy etter 15 avstemninger omsider ble valgt til speaker av representantenes hus, måtte han inngå avtaler med opposisjonen i eget parti.
Magnussen peker på at det kan gjøre det ekstra vanskelig for republikanere å gå med på å øke gjeldstaket, uten at det samtidig blir gjennomført kutt i offentlige utgifter.
«President Biden har på sin side avvist at det er aktuelt å forhandle om en løsning som innebærer at taket heves. Faren er dermed stor for at situasjonen kan forbli uavklart, med en usikkerhet som vil kunne gi mye uro i finansmarkedene», skriver han videre.
Burde unngås
Seniorøkonomen mener at mislighold av gjelden etter alle solemerker blir unngått denne gangen også. De økonomiske konsekvensene anses å være for store.
«Etter renteoppgangen det siste året er allerede statsfinansene svekket gjennom økte rentebetalinger. En gjeldskrise på toppen av dette, vil være svært alvorlig for amerikansk økonomi. Kongressen har dermed sterke incentiver til å unngå en krise, men vi kan ikke utelukke at løsningen drøyer til svært nær den endelige fristen», forteller Magnussen.
