<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Blir den neste konflikten en microchip-krig?

Råvarer har vært kjernen i en rekke konflikter og kriger. Neste gang er det kanskje databrikker som utløser en ny storkonflikt, skriver Eirik Melle i Danske Bank.

Publisert 8. feb. 2023
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 595 ord
AGGRESSIV NABO: Taiwanske tanks i aksjon under en militærøvelse på øya i 2020. Landet står for 90 prosent av verdensproduksjonen av avanserte databrikker, men trues stadig av Kina, som mener landet er deres. Foto: Bloomberg

Krigen i Ukraina og den medfølgende gasskrisen i Europa er et tydelig bilde på hvor sårbar en region er når man blir så ensidig avhengig av ett enkelt land for en så viktig innsatsfaktor som energi.

Et bittelite land like utenfor kysten av Kina står for en urovekkende stor andel av vår tilgang til denne lille, men essensielle databrikken – eller microchipen. Taiwans dominans får verdens stormakter til å ta grep.

Spenningen de siste årene rundt den lille øya forteller oss at vi ikke skal ta freden i området for gitt
Eirik Melle. Foto: Danske Bank

La oss ta et skritt tilbake. Hva er det med databrikken som er så spesiell og gjør den så vanskelig å produsere? Microchipen er kalt den største av alle menneskets ingeniørkunster. Den brukes i alt fra hjemmeelektronikk, kjøretøy, medisinsk utstyr, kommunikasjon og ikke minst militære våpen.

Produksjonen er svært komplisert. De små brikkene av silisium lages gjennom en møysommelig og tidkrevende prosess som krever ekstrem presisjon. En chip består av såkalte transistorer. Dagens avanserte chiper på størrelse mindre enn en fingernegl har flere milliarder av dem.

Produksjonsprosessen er svært komplisert, og innsatsfaktorene er et geopolitisk vepsebol. Eksempelvis leverer Kina sjeldne mineraler og setter sammen en stor andel ferdige chips, og USA og England sitter på design og patenter. Selve sluttproduksjonen skjer hovedsakelig i to land, Sør-Korea og Taiwan, samt noe i USA og Kina. Taiwan leverer mer enn 90 prosent av de aller mest avanserte databrikkene.

Under pandemien fikk vi en liten forsmak på hvor kritisk det blir når det er mangel på microchips. Fraværet av den lille brikken stoppet og forsinket bilproduksjonen over hele verden. Det store spørsmålet er hva som skjer hvis Taiwan, med en tredjedel av verdens chipproduksjon, blir angrepet av Kina.

Spenningen de siste årene rundt den lille øya forteller oss at vi ikke skal ta freden i området for gitt. Det er også blitt et kappløp om å produsere nok databrikker.

I juli 2022 vedtok kongressen i USA «Chips and Science Act», der det gis direkte støtte på 50 milliarder dollar til etablering av nye chipfabrikker i USA. EU har et tilsvarende program på 46 milliarder euro. Kina bruker enorme ressurser på å forsøke å bygge opp egen produksjon.

Det store spørsmålet er hva som skjer den dagen avhengigheten av Taiwan ikke er like stor lenger

Hvor stor risiko er det for at Kina invaderer Taiwan? Globalisering over flere tiår har knyttet verden stadig tettere sammen. Den gjensidige avhengigheten på mange viktige økonomiske områder vil medføre at en storskalakrig vil få dramatiske konsekvenser for den globale økonomien, inkludert den kinesiske. Videre er Kina helt avhengig av omverdenen hva gjelder microchips, en essensiell innsatsfaktor i Kinas produksjon og eksport – og dermed deres velstand. Denne avhengigheten ventes å vare i lang tid.

På den annen side bygger Taiwan kraftig opp sitt militære forsvar. En fredelig gjenforening er lite sannsynlig, og Kinas militære styrke øker stadig. På sikt ønsker Kina å gjøre seg mer teknologisk uavhengig av Vesten. Dette kan tale for at risikoen for en tilspisset konflikt øker med tiden.

Enn så lenge er begge de to stormaktene avhengige av Taiwan. Balansen er gjerne kalt Taiwans «silisiumskjold». Det store spørsmålet er hva som skjer den dagen avhengigheten av Taiwan ikke er like stor lenger.

Eirik Melle

Bransjeanalytiker i Danske Bank