3. mars skriver Finansavisens Karl Johan Molnes om aksjefond som benytter ESG («environmental, social, governance», på norsk: miljø, sosiale og styringsmessige forhold) som investeringskriterier.
Molnes skriver at «Innen moteverden og aksjeverden har vi nå kommet til fasen der vi ser Kiwi-butikkens grønnfarge overalt.» Hans konklusjon er at vi både ESG-fondene og Kiwi-grønne antrekk snart er historie. Hvilke motemagasiner Molnes leser skal ikke vi legge oss bort i, men det er vanskelig å forstå hvordan det er mulig å konkludere med at fond som benytter ESG-kriterier for sine investeringer vil være borte i overskuelig fremtid.
Å kalle noe for et ESG-fond, vil nok bli passé
Europas grønne giv ble lansert av EU-kommisjonen i desember 2019. Dette er en strategi som skal løse utfordringer på klima og miljø på tvers av politikkområder. Alle store og samtlige børsnoterte selskaper vil fremover måtte redegjøre for risikoer og resultater knyttet til blant annet karbongassutslipp og en rekke andre ESG-forhold når EUs nye direktiv om foretaks bærekraftsrapportering («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD) trer i kraft. Et annet arbeid i Brussel som vil påvirke selskaper er EUs klassifiseringssystem for bærekraftig aktivitet, EU-taksonomien. Taksonomien definerer hva en bærekraftig aktivitet er. For at en aktivitet kan klassifiseres som miljømessig bærekraftig, må den oppfylle følgende kriterier:
Selskaper som treffes av rapporteringskravene fra EU, vil måtte oppgi hvor stor andel av inntekter og investeringer som møter taksonomiens kriterier for bærekraftig økonomisk aktivitet, slik EU har definert. Det vil med andre ord være helt konkrete tall å forholde seg til, og disse regnes ut etter spesifikke bransjekriterier.
EUs offentliggjøringsforordning vil også med stor sannsynlighet øke kravene til konsistent bærekraftsinformasjon. Forordningen pålegger finansaktører som tilbyr finansielle tjenester å opplyse om hvordan bærekraftsrisiko integreres i forvaltningen. Dersom et finansielt produkt blir markedsført som «bærekraftig», skal det på forhånd informeres om på hvilken måte produktet lever opp til en slik karakteristikk.
På denne bakgrunnen kan følgende spørsmål stilles:
Dersom svaret på disse to spørsmålene er «ja», vil ESG-kriterier forsvinne for aksjefond og analytikere. Det er tvilsomt gitt utfordringene verden står overfor. Å vurdere og prise risiko er selve kjernen for alle som arbeider med finansielle analyser og verdsettelser.
Sunn skepsis til «endringsaksjer» med skremmende høye PE-verdier er en helt ærlig sak
Å kalle noe for et ESG-fond, vil nok bli passé: ESG kjennetegner kun områder som alle selskaper og investorer må vurdere. I hvilken grad alle fond og selskaper skal bidra i omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, det er et annet spørsmål. På engelsk benyttes begrepet «impact» om selskaper som bidrar til positiv endring, ut over finansiell avkastning. Kanskje Molnes heller mener «endringsfond»?
Sunn skepsis til «endringsaksjer» med skremmende høye PE-verdier er en helt ærlig sak. Men å mene at ESG er et forbigående fenomen blir merkelig, gitt at regulatoriske krav for både selskaper og finansmarkedsaktører er i ferd med å bli svært konkrete og til dels strenge.
Joachim Nahem
Adm. direktør i Position Green
(Position Green er et konsulentselskap som bistår bedrifter med ESG-rapportering. Red.)
