Pensjonister i det offentlige ranes for 45 milliarder

Stat og kommuner, gjennom sine politikere, ber offentlig ansatte jobbe lengst mulig etter oppnådd pensjonsalder. I 2010 vedtok stortingsrepresentantene at folketrygd og tjenestepensjon skal samordnes, slik at tjenestepensjonen reduseres for mange offentlige ansatte. Men i 2011 oppdaget de nok hva det førte til, for da vedtok de at det ikke skulle gjelde dem.

Geir Martinussen. Foto: Privat

Sammen med arbeidsgiver betaler vi inn tjenestepensjonsavgift tilsvarende minst 15 prosent av lønnen. I løpet av 40 år med en årlig gjennomsnittsinntekt på «bare» 500.000 kroner, er det innbetalt over 3 millioner kroner.

Samordningen fører til at dersom vi fortsetter å jobbe etter fylte 67 år, reduseres tjenestepensjonen mer og mer. Jobber vi til fylte 70, taper vi halvparten, og til fylte 72 alt.

Vi er om lag 25.000 som er rammet av denne samordningsfellen, og totalt har vi betalt inn godt over 75 milliarder kroner. Av dette får vi utbetalt totalt maksimalt 30 milliarder i tjenestepensjon – et tyveri fra stat og kommuner på over 45 milliarder.

I sin pensjonsblogg skriver Statens pensjonskasse (SPK):

«Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er “tradisjonell” sparing, men det er et pensjonsinnskudd som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon.»

Offentlig ansatte som jobber til fylte 73, har spurt SPK om hvor mye de får i tjenestepensjon. Svaret er følgende: «Din tjenestepensjon blir kroner 0 før skatt.»

Les også

Egen pensjonskonto er ikke i mål

Faktisk har samtlige partier gitt uttrykk for å være mot samordningsfellen. For eksempel uttalte Jonas Gahr Støre for tre år siden at Arbeiderpartiets utgangspunkt er at «ingen skal tape på å stå i jobb ut over 67 år, tvert imot. Det skal belønnes».

Før Solberg-regjeringen gikk av, la den frem Prop. 227L, der det fremgår at også Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener at det skal lønne seg å jobbe lengst mulig. I 2019 fremmet Senterpartiet et forslag om opphevelse av samordningsfellen. Siste behandling var 21.2.2023, der Rødt, SV og FrP foreslo oppheving. Rødt markerte at opphevelsen måtte gis tilbakevirkende kraft, siden så mange er blitt fratatt sine meget store innskudd.

For tiden vurderer Arbeidsgruppen mot samordningsfellen et massesøksmål mot staten for å få samordningen opphevet

Utrolig nok fikk ingen av forslagene flertall, men arbeids- og inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen (Ap) uttalte at saken skal følges opp i departementet i helhetlig sammenheng, og at forslag om endringer i pensjonssystemet skal legges frem for Stortinget.

Ut fra forannevnte uttalelser og holdninger er det ganske utrolig dersom det ikke fører til at samordningsfellen oppheves med tilbakevirkende kraft.

Les også

Macron har undertegnet pensjonsreformloven

Mange politikere har tidligere påstått at folketrygden øker tilsvarende tapet av tjenestepensjon, og at det er bakgrunnen for samordningen. Men det er fullstendig feil! Alle får selvsagt økt folketrygd dess lenger de jobber, siden pensjonsavgiftene innbetales hele tiden. Også tjenestepensjonsavgiften innbetales fortsatt, men til tross for økt innbetaling reduseres tjenestepensjonen mer og mer dess lenger vi jobber, og ender opp i null dersom vi fortsetter til fylte 73, selv om det til da er betalt innskudd på mange millioner.

For tiden vurderer Arbeidsgruppen mot samordningsfellen et massesøksmål mot staten for å få samordningen opphevet, og at beløpene som er inndratt tilbakebetales. Siden arbeidstakerorganisasjonene er mot fellen, er det grunn til å anta at de vil være med på å støtte et søksmål, og det vil være fint om det gis klar beskjed om det.

Min oppfordring til alle dere lesere er å gå inn som medlemmer i nettverket som Arbeidsgruppen mot samordningsfellen har opprettet. Medlemskapet er gratis. Takk til dere som sender en e-post til nettverket: pensjonstjuveriet@gmail.com for innmelding

Geir Martinussen

Lærer i grunnskolen i 30 år og lærerutdanner i matematikk ved OsloMet i 18 år