Det grønne skiftet, råvarepriser og renter

Vi er for tiden vitne til en intens strategisk industriell konkurranse om å være ledende innen cleantech mellom verdens tre største økonomier: USA, EU og Kina. Mens Kina og EU lenge har hatt det grønne skiftet høyt på agendaen, var USA inntil nylig en etternøler.

Dette endret seg imidlertid brått da Biden i august lanserte sin Inflation Reduction Act. Bak dette misvisende navnet skjuler det seg en gigantisk støttepakke for den grønne økonomien. Takket være IRA har USA nå verdens beste rammebetingelser for grønn næringsvirksomhet.

Uten sidestykke

Overbudspolitikken og våpenkappløpet mellom USA, Kina og EU på det grønne området har skapt det mest understøttende regulatoriske klimaet som noen bransje har hatt i verdenshistorien. Her kan nevnes at støtten gjennom IRA-programmet alene ligger an til å beløpe seg til ett oljefond over de neste ti årene.

Med så sterke myndighetstiltak skal det godt gjøres at det ikke blir hypervekst i alt fra sol- og vindparker til elektriske biler og kraftnett, herunder løsninger for energilagring. Selv om boblen i grønne aksjer har sprukket på børs, er det nå den grønne festen starter i realøkonomien.

Etterspørselssjokk

En rask elektrifisering av verdensøkonomien vil drive etterspørselen etter blant annet kobber, aluminium og litium i været. Grønne investeringer vil spille samme rolle som Kina gjorde under den forrige supersykelen i råvaremarkedet etter årtusenskiftet.

I aksjemarkedet er investorene i ferd med å våkne opp til dette strukturelle skiftet. Råvareaksjer har gjort det bra de siste to årene, men er likevel moderat priset.

Duket for reprising

Lave verdsettelser gjør det mer lønnsomt for råvareselskaper å kjøpe tilbake egne aksjer enn å investere i ny produksjonskapasitet. Dette bidrar i neste omgang til å forlenge fasen med kroniske tilbudsunderskudd og flaskehalser.

Etter hvert som finansmarkedene får større tiltro til at styrken i råvaremarkedet er strukturell og ikke syklisk, er det duket for en multippel-ekspansjon i råvarerelaterte aksjer. Når dette skjer, kan vanskelig vite med sikkerhet, men historien tilsier at det gjerne kreves tre gode år før investorene tar bølgen.

Futten ute av skifer

Hva med olje- og gassnæringen, selve bærebjelken i norsk økonomi? Denne drar åpenbart ikke nytte av det grønne skiftet, men utsiktene for de nærmeste årene er likevel gode.

Futten har gått ut av den amerikanske skiferoljerevolusjonen, og det gjør det enklere for OPEC å kontrollere oljeprisen.

Det ligger heller ikke an til noen snarlig strukturell nedgang i etterspørselen. Fossilbiler vil fortsette å kjøre på veiene i mange år til. Selv i Norge, som er verdensmester i elbil, er fortsatt 80 prosent av bilparken fossil.

Solnedgangen

Utsikter til masseadopsjon av elektriske biler i alle de ledende økonomiene gjør likevel at det lange bildet forvitrer. Her kan nevnes at mens 17 prosent av nye biler i Kina var elektriske i 2021, doblet dette tallet seg til 33 prosent i 2022.

En så hurtig rask adopsjon av elbiler i verdens største bilmarked og oljeimportør er opplagt et varsku for den fossile industrien.

På 2030-tallet er det risiko for at elektrifiseringen av transportsektoren har fått et så stort omfang at det vil resultere i systematiske årlige fall i det globale oljeforbruket. Det kan gi en ny hverdag for petrostater som Norge.

Kapitalmobilisering

En annen konsekvens av det grønne skiftet vil være et press oppover i rentene. Å bygge et nytt energi- og transportsystem basert på elektrisitet vil legge beslag på store mengder kapital.

Utsiktene til høye renter underbygges av lånekåte politikere. Her kan nevnes at USA vil få et budsjettunderskudd på seks prosent i år, et tall som bare vil øke i takt med aldringen av samfunnet.

Høye renter kan sette ytterligere fart i en sektorrotasjon vekk fra teknologiaksjer med lang durasjon til råvareaksjer med kort.