Strømpriser, inflasjon og prisstigning er bare noe av det som har ført til økt uforutsigbarhet, både for privatpersoner og næringslivet.
Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterte om 1.317 konkursåpninger i første kvartal i år, en økning på 40 prosent målt mot samme kvartal i fjor. Dette henger sammen med endrede forutsetninger etter pandemien, og er på likt nivå som før den. Men det er ikke tvil om at dette også skyldes strømpriser, inflasjon og dyrere innsatsvarer fra utlandet.
Vi ser en tydelig fellesnevner for utfordringene de bekymrer seg for – nemlig uforutsigbarheten
Siden Norge stengte ned 12. mars 2020, har utfordringene stått i kø for bedrifter i alle størrelser. I det siste har også en rekordsvak krone betydd mye for mange bedrifter. Positivt for de som lever av å eksportere, men svært utfordrende for de mange som importerer.
Fellesnevneren for alle disse utfordringene er at de har kommet mer eller mindre brått på oss alle. Mange budsjetter måtte snus på hodet da pandemien slo inn for fullt. Og i fjor måtte mange bedrifter nok en gang tenke helt nytt da Russland invaderte Ukraina.
I min jobb som leder for bedriftsmarkedet i Nordea møter jeg mange små, mellomstore og store bedrifter. De forteller først og fremst om muligheter, for det er slik de er skrudd sammen. Men når vi spør, beskriver de mange utfordringer. Vi ser en tydelig fellesnevner for utfordringene de bekymrer seg for – nemlig uforutsigbarheten.
De ønsker seg mer forutsigbarhet. Noen utfordringer vil alltid være uforutsigbare, mens andre kan motvirkes. Staten er en viktig aktør i denne sammenhengen, og viste for eksempel dette gjennom flere støtteordninger under pandemien. Men staten kan også bidra til det motsatte, som den har vist gjennom plutselige skatteøkninger.
De kan få arbeidskraft i utlandet som er mye rimeligere, og mange vurderer å flytte ut jobber som følge av dette
Disse skatteøkningene har flere hatt som begrunnelse for å flytte til Sveits den seneste tiden. Jeg snakker med flere av våre kunder som vurderer dette i fremtiden. Ja, dagens rammebetingelser er viktige for dem, men vel så viktig er det hva morgendagen bringer. Det er helt avgjørende for mange bedrifter å ha størst mulig forutsigbarhet for driften. Vi har blant annet sett dette gjennom et kraftig hopp av bedrifter som ønsker fastrente.
Da jeg besøkte teknologiselskapet Marketer i høst, snakket de om arbeidsgiveravgiften på lønn over 750.000 kroner, som overrasket mange i statsbudsjettet for 2023. Dette rammer mange høykompetansestillinger som vi er avhengig av i Norge, og ikke minst nye oppstartsselskaper. De kan få arbeidskraft i utlandet som er mye rimeligere, og mange vurderer å flytte ut jobber som følge av dette.
Vi har ingen jobber å miste. Nettopp i urolige tider er vi avhengig av næringslivet, og jeg mener vi må reflektere over hvordan vi ser på disse selskapene. Winston Churchill beskrev godt i 1959 tre forskjellige måter å se på privat næringsliv. At noen så på det som en tiger som skulle vært skutt. Andre så på det som en ku som skulle vært melket. Men bare en håndfull så på det for hva det virkelig er – den sterke, villige hesten som drar vognen bak seg.
Brå skatteøkninger går hardt ut over bedrifter i alle størrelsesordener. Det er legitimt å se på hvordan vi finansierer samfunnet og utformer rammebetingelsene for næringslivet, men det må skje på en transparent og forutsigbar måte gjennom offentlige diskusjoner og brede forlik.
Da FrP gikk ut av regjering i 2020, sa daværende leder Siv Jensen at politikken var blitt grå og kjedelig. Selv om hun ikke mente det positivt, tror jeg det er akkurat det vi trenger nå. Gi oss lange linjer, trauste forlik og kjedelige kompromisser – det er det næringslivet fortjener.
Jon Brenden
Leder for bedriftsmarkedet i Nordea
