I perioden 2018-2020 var fintech-bransjen elsket av kapitalmarkedet og VC-fond. Dette førte til et skred av nye selskaper som reiste store beløp og satset på alt fra digitale banker til nettmeglerhus.
Ett av disse er Revolut som i dag er Europas største digitale bank med 28 millioner kunder og over 6000 ansatte. Et annet er Nordnet som med sine knapt 800 ansatte er blant de største meglerhusene på Oslo Børs målt etter omsetning.
Pengekranen stengt
I dag har imidlertid finansmarkedet strupet kapitaltilgangen til næringen, og dette har endret dynamikken i bransjen fullstendig. Fintech-selskaper uten lønnsomhet skvises ettersom de står overfor vanskelige valg som utvannende kriseemisjoner, nedskalering eller salg av virksomheten.
Dette betyr likevel ikke at digitaliseringen av finansnæringen har stanset opp. Tradisjonelle banker finansierer sine digitale satsninger over driften og er således ikke påvirket av sure kapitalmarkeder.
Selvforsterkende vekst
Videre har mange av de største aktørene som Revolut allerede blitt lønnsomme, og de nyter nå godt av selvforsterkende, strukturelle medvinder. Tiltakende skalafordeler, den generelle migrasjonen fra offline til online og økte digitale markedsandeler bidrar alle til å fyre opp under en lønnsom og selvfinansierende vekst.
Mens evolusjon og konsolidering heller enn revolusjon beskriver tradisjonell fintech best i disse dager, finnes det disruptive teknologier kan føre til store omveltninger i finansnæringen senere dette tiåret.
Kryptovalutaer
Fremst av disse er blokkjede som så langt ikke har levd opp til forventningene. Hvorvidt private kryptovalutaer noensinne kan bli en alvorlig konkurrent til sentralbankutstedte valutaer, gjenstår å se.
Mye vil avhenge av hvor ansvarlige politikerne er med seddelpressen. Skattlegges innbyggerne for hardt gjennom inflasjon, vil de søke alternativer slik som er tilfelle i Argentina, Tyrkia og store deler av Afrika.
Digitale sentralbankvalutaer
Det synes uansett klart at sentralbankene snart vil utstede sine egne blokkjede-baserte digitale valutaer. Blant annet vil ESB ta endelig stilling til om de skal lansere en digital euro i høst.
Lanseres slike programmerbare digitale valutaer, vil det opplagt kunne føre til store omveltninger i bank- og spesielt betalingsbransjen.
Tokenisering av verdipapirer
Blokkjede kan også transformere verdipapirmarkedet. Først ute er trolig unoterte verdipapirer som ikke-børsnoterte obligasjoner og andeler i private equity-fond. Ved å «tokenisere» disse, det vil si å legge de på en blokkjede og gjøre de om til en digital aktiva, oppnås flere fordeler.
Her kan nevnes at de enkelt og billig vil kunne noteres på en markedsplass samtidig som bokføring og oppbevaring av verdipapirene, forenkles.
Videre vil motpartrisiko og mellommann kunne elimineres ved handel om blokkjede-baserte verdipapirer kombineres med en digital sentralbankvaluta. Det vil da bli mulig med momentant oppgjør idet digitale kroner og tokeniserte obligasjoner kan byttes mot hverandre ved hjelp av smartkontrakter uten risiko for manglende levering eller betaling samt forsinkelser.
Store kostnadskutt
Slike løsninger vil ikke bare være bra for forbrukeren som vil kunne handle tokeniserte verdipapirer på en transparent markedsplass med momentant oppgjør 24/7. Teknologien vil også muliggjøre store kostnadskutt i bankenes og meglerhusenes oppgjørsavdelinger.
Hva med børsnoterte aksjer? Blokkjede-teknologien vil opplagt kunne føre til endringer her også, men det ligger nok lenger frem i tid. Årsaken er at dagens systemer er såpass velfungerende. «Why fix it if it works?» vil nok være mantraet til regulator en stund til.
