Vi har hørt det til det kjedsommelige. «Alle må bidra til fellesskapet» og de «Rike må gi mer» fordi de angivelig har så mye å ta av. Samtidig er det en rekke kriser som ifølge nåværende regjering krever umiddelbar innsats fra «fellesskapet»: Det er fastlegekrise, sykepleierkrise, politikrise, kulturkrise osv. Alle disse krisene mener man kun kan avhjelpes ved at «fellesskapet» tar inn enda mer av det som blir produsert her i landet.
I tillegg skal det offentlige overta og kontrollere en rekke nye områder der private har vært viktige operatører; barnehager, skoler, sykehjem, sykehus, helseklinikker m.m.
Skattebyrdene er nå så tunge, ikke bare for de såkalt «rike» men for den vanlige mann og kvinne som kunne tenke seg en oppstartsvirksomhet, istedenfor å berike en grådig statskasse
Av og til kan det være interessant å se på litt statistikk for forskjellige områder. Det finnes mange gode kilder for å vurdere sannhetsgehalten i norske politikeres uttalelser og forslag til løsninger. Noen data er vist i tabellen under:
Norge vs. øvrige nordiske land
| Land | BNP (USD pr. innbygger) | Offentlig sektors bruk av BNP | Leger pr 1.000 innbyggere | Sykepleiere pr. 1.000 innbyggere | Sykefravær (2016) | F&U (andel av BNP) | Patenter pr. million innbyggere | BNP til forskning |
Norge | 89.154 | 58,5 % | 5,1 | 18,4 | 3,38 % | 2,09 % | 78,6 | 1,9 % |
Sverige | 61.029 | 49,4 % | 4,3 | 10,9 | 2,14 % | 3,40 % | 349,5 | 3,5 % |
Danmark | 68.008 | 50,8 % | 4,2 | 8,7 | 1,36 % | 3,05 % | 197,4 | 3,0 % |
Island | 68.728 | 49,8 % | 4,4 | 15,1 | 1,29 % | 2,74 % | 152,1 | 2,5 % |
Finland | 53.655 | 55,8 % | 3,5 | 13,5 | 2,21 % | 2,13 % | 279,9 | 2,9 % |
Det vi kan se av denne tabellen er at offentlig sektor i Norge ligger øverst når det kommer til kostnader. Samtidig har vi flest leger og sykepleiere i forhold til folketallet, og høyest sykefravær. På den annen side ligger vi på bunnen når det gjelder den prosenten av BNP som går til forskning og utvikling, og denne satsingen ble ytterligere svekket i 2023-budsjettet. Antallet utstedte patenter ligger også lavest i Norge. Vi er også dårlige når det gjelder antallet oppstartsbedrifter – der alle de andre nordiske landene ligger langt over.
Nordiske land er i utgangspunktet godt posisjonert for innovasjon og forskning. Norge burde i utgangspunktet kanskje være best rustet, med en solid oljeøkonomi. Det ser dessverre ut til at dette har virket motsatt på utviklingen, og at oljen er blitt en medisin for dårlige og dyre prosjekter. Vi bruker en uforholdsmessig stor andel på offentlig virksomhet, som oftest er ineffektiv. Skattebyrdene er nå så tunge, ikke bare for de såkalt «rike» men for den vanlige mann og kvinne som kunne tenke seg en oppstartsvirksomhet, istedenfor å berike en grådig statskasse. De som likevel ønsker å drive med forskning og utvikling, enten det er forskningsvirksomhet eller gründerbedrifter, må belage seg på en kamp mot forskjellige myndigheter og byråkrater for å slåss om de offentlige midlene.
For å snu dette bildet av Norge som en rik, men slapp «petrostat», må offentlige utgifter reduseres slik at private har mulighet til å ha mer kontroll over eget liv og at risikotakere har penger til utvikling. Ellers vil de mest produktive og innovative menneskene fortsette å flytte ut – enten det er til Sveits eller andre land.
Jacob Bergsland
MD, PhD
