I 2023 fikk boligeiere i Oslo eiendomsskattesjokk, og mange fikk en økning i eiendomsskatten på rundt 30 prosent.
Nå kan kommunevalget bli avgjørende for om det blir et nytt sjokk eller skattelettelse i 2024. Finansavisen har spurt representanter fra de ulike partiene hvordan de mener at eiendomsskatten i Oslo bør se ut til neste år.
Av dem som kjemper om en plass i byrådet, er det noen som mener at skattesatsen bør økes, mens flere mener at bunnfradraget bør settes opp.
Økt skattesats
– Vi går til valg på å hente inn 300 millioner mer i eiendomsskatt enn i inneværende periode, sier Martin Uleberg, rådgiver i Oslo SV.
– De økte skatteinntektene skal bidra til å finansiere utvikling av velferden, og minst halvparten skal gå til sosial boligpolitikk, inkludert flere ikke-kommersielle utleieboliger, flere boliger gjennom Oslo-bolig og et løft for kommunale boliger, opplyser han.
– Vi har ikke landet opplegget, men økt promillesats og økt skatt på næringseiendom skal vurderes for å sikre dette. Bunnfradraget skal videreføres på minimum samme nivå, sier han.
Eiendomsskatten i Oslo beregnes på bakgrunn av et estimat av boligens markedsverdi beregnet av Statistisk sentralbyrå (se faktaboks). Eiendomsskattegrunnlaget er 70 prosent av boligverdien, bunnfradraget er på 4 millioner kroner og eiendomsskatten er på 3 promille.
Slik beregnes eiendomsskatten i Oslo idag
Grunnlaget for eiendomsskatten er boligens estimerte markedsverdi, eller boligverdien, beregnet hvert år av Statistisk sentralbyrå for skatteetaten. Denne beregnes ut fra boligens areal multiplisert med en kvadratmetersats. Kvadratmetersatsen avhenger av boligtype, byggeår, areal og geografisk beliggenhet, og er utarbeidet på grunnlag av faktiske eiendomspriser i området i året som har gått.
Eiendomsskattegrunnlaget er 70 prosent av boligverdien.
Bunnfradraget er 4 millioner kroner.
Eiendomsskatten er på 3 promille.
Eiendomsskatt = ((Boligverdi*0,7) - 4 millioner) * 3/1000.
En bolig med estimert markedsverdi under 5,7 millioner kroner betaler ikke eiendomsskatt.
En bolig med en estimert verdi på 10 millioner kroner får en eiendomsskatt på 9.000 kroner. Er antatt verdi på 20 millioner kroner gir en eiendomsskatt på 30.000 kroner.
Finansavisens beregninger viser at en økning i skattesatsen fra 3 til 3,4 prosent for både boligeiendom og næringseiendom ville gitt en økning i eiendomsskatteinntekter på rundt 300 millioner kroner, slik SVs målsetting er.
For den enkelte boligeier som betaler eiendomsskatt, ville det medført en økning i eiendomsskatten på 13,3 prosent.
Maksimal skattesats en kommune kan benytte, er 4 promille. Dersom Oslo hadde økt skattesatsen fra 3 til 4 promille, ville det bety en økning i eiendomsskatt på 33,3 prosent for alle som i år betalte eiendomsskatt.
Ingen endring
Oslo Arbeiderparti vil videreføre en moderat eiendomsskatt på nåværende nivå, heter det i Arbeiderpartiets bystyreprogram for 2023–2027.
Dersom ingenting endres, vil boligeiere i Oslo likevel få økt eiendomsskatt i 2024.
Det skyldes at boligprisene har økt, og at grunnlaget dermed er høyere enn året før. Ettersom boligprisene i Oslo i 2021 økte med beskjedne 2,2 prosent, vil denne økningen riktignok ikke bli så stor i år.
For en bolig med estimert verdi på 10 millioner, vil prisstigningen alene gi en økning i eiendomsskatten for 2024 på rundt 5 prosent.
Kutt i bunnfradrag
– Høyre vil jobbe for å fjerne eiendomsskatten, ettersom den er blitt en stor belastning for folk, og da vil vi først fjerne den på boliger, sier Oslo Høyres byrådslederkandidat, Eirik Lae Solberg.
– Men det må gjøres gradvis, ettersom vi også ønsker å satse på skolen og eldreomsorgen. Vårt mål er at færre skal betale eiendomsskatt, og at de skal betale mindre i eiendomsskatt.
– For å få til det vil vi begynne med å øke bunnfradraget. I vårt alternative budsjett for i år gikk vi inn for at boliger med en verdi på under 7 millioner kroner ikke skulle betale eiendomsskatt, sier han.
Det kan gjøres gjennom å øke bunnfradraget fra 4 millioner kroner til 5 millioner kroner.
Dersom bunnfradraget økes med én million kroner, vil det bety at antallet boliger som må betale eiendomsskatt blir redusert. For alle som betaler eiendomsskatt i dag, vil det bety at regningen blir redusert med 3.000 kroner.
Skulle bunnfradraget blitt økt helt til 6 millioner kroner, ville skattebesparelsen blitt på 6.000 kroner pr. bolig målt fra dagens nivå.
– Fremskrittspartiet har som mål å fjerne eiendomsskatten i løpet av kommende bystyreperiode. Vi mener folks bolig skal være et hjem og ikke et skatteobjekt, sier Magnus Birkelund i Oslo FrP.
Dette vil partiene gjøre med eiendomsskatten i Oslo
Rødt: Vil at eiendomsskatten skal ha et stort bunnfradrag som sikrer at folk som bor i vanlige boliger ikke skattlegges mer. Vil ha en progressiv eiendomsskatt som tar hensyn til husstandens inntekt og størrelse. Vil innføre en egen eiendomsskatt på sekundærboliger.
SV: Vil hente inn 300 millioner mer i eiendomsskatt enn i 2023. Vurderer økt promillesats og økt skatt på næringseiendom. Bunnfradraget skal videreføres på minimum samme nivå.
Arbeiderpartiet: Beholde eiendomsskatten på dagens nivå.
MDG: Er fornøyd med dagens eiendomsskatt, men har en liten åpning for økning av skattesatsen. Vurderer justering av størrelsen på bunnfradraget basert på prisutviklingen.
Senterpartiet: Ønsker ingen økning i eiendomsskatten. Er åpen for å endre den gjennom å heve bunnfradraget slik at dem med vanlige boliger kommer relativt best ut.
KrF: Vil beholde eiendomsskatten, men åpne for forslag til justeringer for å lette trykket for de som merker virkninger av dyrtiden.
Venstre: Vil redusere eiendomsskatten for primærbolig, først gjennom heving av bunnfradraget og på sikt fjerne den helt. Vil beholde eiendomsskatt for sekundærbolig og næringseiendom.
Høyre: Vil fjerne eiendomsskatten gradvis. Vil i første omgang øke bunnfradraget, slik at boliger med en verdi på under 7 millioner kroner ikke betaler eiendomsskatt.
Fremskrittspartiet: Har som mål å fjerne eiendomsskatten i løpet av kommende bystyreperiode.
Vurderer bunnfradrag
– I vårt nye valgprogram går vi fortsatt inn for en nøktern eiendomsskatt med høyt bunnfradrag, sier Einar Wilhelmsen i MDG. Han har i dag rollen som finansbyråd i Oslo.
– Vi har en liten åpning for økning av promillesatsen, men programmet sier at økte inntekter i så fall skal finansiere tiltak som utjevner forskjellene i boligmarkedet. Vårt utgangspunkt er at det er rimelig at de som har mest skal bidra mest til fellesskapet, og at eiendomsskatten er et av verktøyene som kan bidra til en bedre omfordeling.
– Samtidig ser vi også at forsinkelse i ligningsverdien gjør at eiendomsskatten kan gå opp samme år som boligprisene går ned, derfor må man fortsette å vurdere størrelse på bunnfradrag basert på prisutviklingen, og justere om nødvendig, slik at vi ikke får urimelige utslag.
Nye endringsforslag
Noen av partiene går inn for å endre eiendomsskatten i Oslo på nye måter.
Venstre vil redusere eiendomsskatten for primærbolig, først gjennom heving av bunnfradraget og på sikt fjerne den helt.
– Vi ønsker å beholde den for sekundærbolig og næringseiendom. Vi vil også innføre fratrekk i eiendomsskatten for klima- og miljøvennlige bygg, sier Kristin Dubland Marken i Oslo Venstre.
Rødt mener at kommunen må ha mulighet til å ha en progressiv eiendomsskatt der man tar hensyn til husstandens inntekt og størrelse, og at det må være rom for å innvilge fritak for eiendomsskatt basert på lav inntekt og manglende formue forøvrig.
Loven hindrer
Men kan Oslo kommune på egenhånd endre systemet slik?
Nei, mener Anne Gro Enger, advokat og partner i Ræder, og viser til eiendomsskatteloven.
– Når kommunen bruker skatteetatens boligverdi som grunnlag for beregning av eiendomsskatt, er den lik enten det dreier seg om primærbolig eller sekundærbolig.
Det samme gjelder der eiendomsskatten fastsettes basert på takst. Ved taksering tas det hensyn til om eiendommen er en bolig- eller fritidseiendom, eller næringseiendom. Om en boligeiendom benyttes som primær- eller sekundærbolig er ikke relevant og kan ikke gi ulik sats, sier hun.
Heller ikke Rødts ønske om en inntektsavhengig eiendomsskatt mener Enger at kan innfris med dagens eiendomsskattelov.
– Dagens eiendomsskatt er en objektskatt knyttet til selve eiendommen, og er dermed helt uavhengig av eiers skatteevne og økonomi, sier hun.
I 2023 har Oslo en inntekt fra eiendomsskatten på rundt 2 milliarder kroner, der rundt halvparten kommer fra bolig, og det samme fra næringseiendom. Beløpet har økt hvert år siden eiendomsskatten ble innført i 2016.
