Regjeringen har fått hard kritikk for uforutsigbar skattepolitikk, og en flom av rike nordmenn har forlatt Norge med betydelig negativ provenyeffekt for staten. Etter all kritikken har finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) vært tydelige på at det nå ikke vil komme nye skatter eller store skatteendringer.
Likevel forventer skatteadvokatene flere skatteendringer når regjeringen legger frem statsbudsjettet fredag 6. oktober. Dette er hva de tror:
– Monsterskatt
– Det er grunn til å forvente at sjablongregler for å beskatte privat konsum i selskap, den såkalte monsterskatten, vil komme relativt snarlig. Forslaget som ble sendt på høring gikk så vidt at det også rammet tilfeller som ikke relaterer seg til privat konsum. Det bør eksempelvis ikke påløpe skatt for eiendeler som anvendes i inntektsskapende aktivitet når eiendelene vitterlig er til reparasjon, sier advokat Hugo Matre i Schjødt.
– Regjeringen har allerede varslet at det er aktuelt å ta hensyn til virksomheter hvor det er sesongvariasjoner. Diskusjonen rundt skatten tilsier at en lovfesting vil gjennomføres i en moderert form.
– Finansdepartementet arbeider med muligheten for innskjerping av reglene om utflytting, såkalt exitskatt. EØS-regelverket vanskeliggjør innstramminger som begrenser fri flyt i det indre marked. Det kan tilsi at utredningsarbeidet vil ta litt tid ennå, sier han.
– Eierbeskatningen har økt kraftig de senere år gjennom høyere skattesatser for utbytteskatt og formuesskatt, samt reduksjon av verdsettelsesrabatter. Formuesskatten er blitt en symbolsak i politikken, men de negative effektene av skatteskjerpelsene gjennom reduserte investeringer, favorisering av utenlandsk eierskap og økt utflytting taler for at det kan komme mindre justeringer for å sikre bedre innretningen av skatten.
– Kommunal eiendomsskatt
– I den senere tid har vi sett at større skatteendringer har kommet utenom statsbudsjettet. Finansministeren har sagt det ikke kommer store endringer i 2024, og at Torvik-utvalgets utredning er lagt i en skuff. Man kan jo håpe på at den midlertidige økningen av arbeidsgiveravgift nå blir fjernet, sier advokat Bettina Banoun i Wiersholm.
– Monsterskatten har regjeringen sagt at vil komme. Det er varslet at de nye reglene vil ta hensyn til at det er store sesongvariasjoner for utleiere, og regjeringen har sagt at den ikke skal ramme eiere av campingplasser og sjøboder. Et nytt forslag må bli sendt på høring, og det må bli gitt tid for å gjennomføre eventuelt nødvendige omstruktureringer. Det er vanskelig å tenke seg at nye regler skal ha virkning allerede fra januar 2024.
– Når det gjelder exitskatt, så har jeg advart mot en såkalt tysk modell hvor de som emigrerer blir skattepliktig på utflyttingstidspunktet, selv om skattyter kan velge å innbetale skatten i rater over syv år. Tyskland er tidligere blitt dømt i EU-domstolen for ulovlig exitskatteregler. En slik løsning er tvilsom etter EØS-retten og er heller ingen god løsning. En slik regel vil ha innlåsningsvirkninger og kan gi investorer incentiv til å flytte ut fra Norge før de har opparbeidet seg en formue.
– De rødgrønne har i flere byer anmodet om at maksimumsatsen for kommunal eiendomsskatt for bolig må økes. Det er mulig regjeringen vil avvente kommunevalget før det tas stilling til dette ønsket. Arveavgift kommer ikke.
– Grunnrenteskatt på vind
– Vi stoler på regjeringen og forventer ingen store skatteendringer i årets budsjett – i hvert fall ikke for «vanlige folk». Av andre endringer, håper vi både høyprisbidraget og den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønn over 750.000 oppheves. Eventuelt at man i denne omgang bare øker grensen for når den ekstra arbeidsgiveravgiften skal slå inn til 1 million kroner, sier Bahr-advokat Joachim M. Bjerke.
– Når det gjelder formuesskatt, så økte regjeringen rabatten på traktorer og andre driftsmidler eid privat. Kanskje har regjeringen innsett at det er like stor grunn til å gi rabatt på disse driftsmidlene dersom de er eid gjennom et aksjeselskap? Å redusere de skattemessige verdiene av eiendeler i et AS vil være en enkel måte å redusere noe av belastningen som dagens formuesskatt innebærer for eiere av små og mellomstore bedrifter, uten at regjeringen må tape ansikt ved å øke aksjerabatten eller sette ned skattesatsen. Det hjelper nok ikke så mye for utflyttingen, men kan være et viktig signal om at regjeringen forstår at nok er nok.
– Når det gjelder exitskatten, så både tror og håper vi at regjeringen ikke vil foreslå å utvide denne til å bli en betalbar skatt ved utflytting. Hvis man må betale den beregnede gevinstbeskatningen ved utflytting, vil det være svært nær å forby dagens bedriftseiere å flytte ut av Norge. I tillegg vil det være å sende et sterkt signal til alle som ønsker å skape en ny og verdifull bedrift at de må flytte ut av Norge før de starter opp virksomheten sin. Begge deler er svært uheldig, noe jeg også tror regjeringen innser, sier han.
– Dagens regler hvor utflyttingsskatten må betales den dagen aksjene selges, uansett når det skjer, bør også være tilstrekkelig for å oppnå formålet om å sikre skatt av verdistigningen i Norge. Det kan imidlertid komme visse justeringer i denne regelen for å unngå omgåelser.
– Vi tror heller ikke monsterskatten kommer tilbake som foreslått, men utelukker ikke at det kommer en modifisert utgave som sikrer unntak for ordinær utleiedrift. Hvis man i tillegg fastsetter fordelen til å være noe mer i nærheten av den reelle fordelen, vil også deler av «monsteret» forsvinne.
– Av andre forslag venter vi på regjeringens reviderte forslag til grunnrenteskatt på vindkraft, som er blitt sagt at skal legges frem i høst med virkning fra 1. januar 2024. Videre er det alltid spenning til om regjeringen vil gjøre noe med reglene om innbetalt kapital samt gevinster på enkle pengekrav.
– Kutt i formuesskatt og utbytteskatt
– Monsterskatt er en skatt som allerede er signalisert, hvor vi forventer at det kommer et oppdatert og forbedret forslag og at reglene får ikrafttredelse fra januar 2024, sier Thommessen-advokat Espen Ommedal.
– Vi forventer ikke endringer i fritaksmetoden. Fritaksmetoden fungerer og er viktig. Skulle det komme endringer her, så kan innføring av minimum eierprosent og minimum eiertid tenkes. Det vil i så fall innebære at ordningen med aksjesparekonto for private må avvikles. Torvik-utvalget omtalte også at regelen om 3 prosent inntektsføring av utbytte for aksjeeiere som ikke eier mer enn 90 prosent, også bør omfatte aksjegevinster, noe som kan tenkes å bli fulgt opp. Oppfølging av Torvik-utvalgets forslag om at likvidasjonsutdelinger skal behandles som utbytte vil kunne ha ytterligere meget negative konsekvenser for utlendingers investeringer i norske selskaper.
– Det er å håpe at regjeringen har tatt inn realiteten i alle utflyttingssakene, nemlig at kombinasjonen av økte skattegrunnlag ved formuesberegningen, for lave aksjerabatter og for høy utbytteskatt har gitt en uholdbar situasjon for mange. Økt aksjerabatt bør komme, og aller helst koblet med at utbytteskatten reduseres ved at de siste hevningene fra 31,68 prosent til 37,2 prosent reverseres.
– Arbeidet med å vurdere om det skal legges ulik formuesverdi på ulike aksjeklasser kommer neppe. Slik vesentlig endring krever nøye overveielser. Og selvsagt, at den forunderlige midlertidige økte arbeidsgiveravgiften termineres.
– Betalbar exitskatt er et meget drastisk tiltak, som vil kunne ha store negative langsiktige konsekvenser. Norske gründere vil få et sterkt incitament til å flytte ut før verdier materialiserer seg. Slik skatt bryter fundamentalt med realisasjonsprinsippet og har også store utfordringer med hensyn til EU/EØS-reglene om fri flyt innen området. På mange måter er det en fallitterklæring om dette kommer, idet løsningen snarere er å ha rammevilkår som ikke foranlediger utflytting, sier Ommedal.
– Vedum har uttalt at det ikke i denne storingsperioden skal innføres arveavgift. Norge er ett av få land som ikke har arveavgift, og Torvik-utvalget har anbefalt gjeninnføring. Innføring av arveavgift spøker derfor alltid i bakgrunnen. Dette i kombinasjon med dagens nivå på formuesskattegrunnlag og -beskatning er problematisk.
– Utover dette forventer vi at Norge følger opp høringsinnspillene på innføring av global minimumsskatt og at disse trer i kraft fra januar 2024. Det kan også komme regler knyttet til grunnrenteskatter. Arbeidet med reviderte regler for rederibeskatning bør regjeringen også følge opp snarest.
– 15 prosent global skatt
– Det vi forventer, er at det vil komme global minimumsskatt på 15 prosent for selskaper i globale konserner, som også vil treffe helnorske konserner. Videre vil det mest sannsynlig komme en variant av det som kalles monsterskatten, det vil si en ekstraskatt på fly, båt og hytter som ligger i aksjeselskaper, men antagelig ikke så drakonisk som det opprinnelige forslaget, sier Deloitte-advokat Daniel Herde.
– Skulle det komme en innstramming av exitskatten, vil heller ikke det være overraskende. Vi tror heller ikke at enkeltforslag fra Torvik-utvalget vil komme. Antagelig vil den ekstra arbeidsgiveravgiften bli et forhandlingsspørsmål med støttepartiene til regjeringen. Den skulle egentlig vekk, men det skjer antagelig ikke nå. Utover dette, antar vi at regjeringen vil sitte i ro hva gjelder skatteendringer.
