Vestres heiarop er vanskelig å forstå

Til tross for at investorer, næringsaktører og analytikere hevder at den politiske risikoen i Norge har økt det siste året, tviholder regjeringen på sin historiefortelling om at Norge ikke er blitt mer risikofylt å putte penger i.

Kristin Langeland. Foto: Sjømat Norge

Det er delte meninger om innføring av grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft og økningen i formuesskatt, utbytteskatt, arbeidsgiveravgift, eksisterende grunnrenteskatt og andre tiltak som betyr mer til en allerede velholden stat. Måten det ble gjort på av regjeringen Støre høsten 2022 bør likevel bekymre alle som er opptatt av forutsigbarhet og norsk eierskap.

Den norske modellen har vært et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Stabile, forutsigbare rammer har gjort Norge til et pålitelig investeringsland. Børsdirektør Øivind Amundsen har påpekt at regjeringens prosess med grunnrenteskatt på havbruk medførte et større tap av verdier enn terrorangrepet 11. september 2021, finanskrisen i 2008, oljeprisfallet i 2014, coronapandemien i 2020 og Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Det eneste investorer liker mindre enn dårlige nyheter, er usikkerhet.

Nå er det snart gått ett år siden regjeringen varslet grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft, legitimert med behov for mer til fellesskapet i krisetid. Da støvet hadde lagt seg, var akutt pengekrise byttet ut med «stolt norsk skattetradisjon». Statsminister Støre uttalte til VG at «Det er mulig å tenke seg at man skjøv dette enda et år, men jeg tror motstanden ville vært like stor i næringen».

Det er to ulike historier som fortelles om politisk risiko i Norge

Han fulgte opp med å slå fast at «Å vente et ekstra år på at fellesskapet skulle få del i en næring med så høy inntjening, det mener jeg ville være å tape en mulighet». Til alt overmål slår statsministeren fast han ville gjort det igjen. Men er det slik at kriser legitimerer brå og utradisjonelle politiske skattegrep rettet mot utvalgte aktører? Skal det være sånn at dersom politikerne sier det er krise, kan de doble skattetrykket ditt uten en forutgående prosess? Tillit tar veldig lang tid å bygge opp, men kun et øyeblikk å rasere. Det er vanskelig å stole på politikere som forlater posisjonene de gikk til valg på. Uansett hvor finslipte budskapene deres er.

Nylig varslet Mowi et søksmål mot staten på bakgrunn av bunnfradraget i grunnrenteskatten. Regjeringen kan ikke være veldig overrasket over at det vil være et behov for rettslige avklaringer i kjølvannet av en svært rotete politisk prosess som er blitt karakterisert som et hastverksarbeid. Det er viktig og riktig at næringslivet kan få prøvd spørsmålene som henger i luften, det være seg bunnfradrag eller andre, av domstolene. Slik skal det være i rettsstaten Norge.

Det er to ulike historier som fortelles om politisk risiko i Norge. Regjeringen understreker at Norge er et trygt og godt land å drive virksomhet i. Næringsminister Vestres mantra er tilsynelatende «vi heier på bedriftene». Men det er vanskelig å forstå hva gledesrop fra sidelinjen gir av støtte når regjeringen samtidig står bak historiske skatteøkninger som særlig rammer norske eiere. Det er ikke opp til regjeringen å avgjøre om Norge er et trygt og godt investeringsland. Det er investorer som til syvende og sist avgjør om de har tiltro til Norge. Dersom det kommer brå og uventede endringer i de politiske rammevilkårene, vil dette uansett skremme investorer. Det var det som skjedde høsten 2022. Den beslutningen betaler Norge som investeringsland fremdeles prisen for.

Kristin Langeland

Direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i Sjømat Norge