<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Nedslående nyheter for Fed

Kjerneinflasjonen i USA roet seg i august, men den brede prisveksten var høyere enn ventet. Sjansene for en ny renteheving har økt, mener sjeføkonom.

Publisert 13. sep. 2023
Oppdatert 13. sep. 2023
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 538 ord
FORTSATT HØY PRISVEKST: Det spekuleres i om rentetoppen er nådd i USA etter dagens inflasjonstall, som var noe sterkere enn ventet. Her fra folk på shopping i New York tidligere i år. Foto: Bloomberg

– I korte trekk vil jeg si det er noe nedslående nyheter for Fed.

Det sier sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, Marius Gonsholt Hov, like etter at amerikanske myndigheter har lagt frem inflasjonstallene for august. 

Prisene, inkludert mat og energi, har steget med 3,7 prosent på årsbasis i august. Det er noe mer enn spådd på forhånd. 

Konsensus ventet nemlig at totalinflasjonen ville øke til 3,6 prosent de siste tolv månedene, fra 3,2 prosent i juli. Fra juli til august økte prisene med 0,6 prosent, mot ventede 0,2 prosent.

Forrige måned kunne man i stor grad takke de økte bensinprisene for oppgangen, og det samme gjelder denne gangen. Det siste året har bensinprisene steget hele 10,6 prosent.

Laveste siden september 2021

Kjerneinflasjonen var ventet til 4,3 prosent i august, noe som også ble fasit. På månedsbasis økte den med 0,3 prosent, mens det var ventet en oppgang på 0,2 prosent.

Nå er kjerneinflasjonen faktisk på sitt laveste siden september 2021, ifølge Trading Economics.

Kjerneinflasjonen kalles gjerne underliggende inflasjon, og utelukker energi- og matvarer, som ofte svinger mye. Det er også den amerikanske sentralbankens (Fed) foretrukne inflasjonsindikator. 

– Etter at vi to måneder på rad har sett en mer moderat månedsvekst i kjerneprisene, tok det seg mer opp igjen nå. Og markedet legger særlig merke til at den såkalte superkjerneinflasjonen, som er prisveksten for tjenester utenom husleier og energitjenester, viste sterkere vekst igjen i august, forklarer Hov og legger til:

– Dette illustrerer at selv om både total- og kjerneinflasjonen har kommet seg godt ned fra toppen, er inflasjonsdynamikken fortsatt sterk, og det vil ta tid å få den underliggende prisveksten mer endelig ned mot målet igjen.

EN HEVING TIL? Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mener spenningen har økt rundt Feds rentemøte i november. Foto: Ivan Kverme

Økt sjanse for renteheving

Om nøyaktig én uke får vi vite hva Federal Reserve velger å gjøre med renten, men det er svært få som holder knappen på en ny heving nå. 

Statistikk fra CME FedWatch viser at 97 prosent nå tror på en rentepause. Det er opp fra 93 prosent før dagens tall tikket inn.

Det er imidlertid langt mer usikkert hva som blir utfallet på det påfølgende rentemøtet, som finner sted i november.

– Tallene i dag understreker at det fortsatt er en god mulighet for at Fed heller leverer en ny renteheving mot årsslutt. Og om noe bør den muligheten nå ha økt, sier Hov.

Oppgangen i oljeprisen, som blant annet fører til høyere bensinpriser, skaper også uro rundt inflasjonsutsiktene. Nordsjøoljen holder seg nå på sitt høyeste nivå så langt i 2023, til vel 92 dollar fatet.

Mener toppen er nådd

Det strides imidlertid mellom sjeføkonomene. Kyrre M. Knudsen i SR-Bank mener alt i alt at dagens tall kan kalles godt nytt.

– Det store bildet er at inflasjonen i USA har roet seg ganske mye fra de høye nivåene vi var oppe i, sier Knudsen, som mener rentetoppen nå er innenfor rekkevidde for amerikanerne.

– Jeg tror dagens tall bidrar til at USA har nådd rentetoppen allerede. De har rentemøte neste uke, og jeg er nokså sikker på at de holder renten uendret. Det er en viss sannsynlighet at de gjør et siste rentehopp i høst, som i så fall blir det siste.