Statens grønne industriløft – et kostnads-whack-a-mole

Sommeren 2022 besluttet regjeringen å satse 60 milliarder kroner på det grønne skiftet. Der Europa satset tusen milliarder euro på «European Green Deal», fikk vi «Norges veikart for grønt industriløft», tidenes hurtigste og minst gjennomarbeidede norske innovasjonssatsing. I september i år kom Grønt industriløft 2.0, der regjeringen ga ytterligere 15 milliarder i statlige støtteordninger til bærekraftig omstilling. Norge er sent ute, og regjeringen løper rundt og bruker penger som det er rett før stengetid i fornøyelsesparken «Milliardfryd».

Fin, oversiktlig design, egnet til å guide deg gjennom en kostbar flukt fra virkeligheten. Og mens Vestre utforsker hver eneste grønne attraksjon, sørger Vedum for å finansiere dem

Morten Wiese. Foto: Privat

Nærings- og fiskeridepartementet må ha hasteutviklet sine grønne satsinger omtrent på denne måten: «Først tar vi de strategiske vurderingene på “ThunderCoaster”, så bevilger vi midler i all hast på “SpeedMonster”, og deretter fordeler vi milliardene mens vi snurrer rundt i “SpinSpider”.

Departementet glemte i farten at en av de minst spennende attraksjonene er «kostnads-whack-a-mole», der finansministeren og næringsministeren må stå bredbent med hver sin gummikølle og forsøke å slå ned grønne frosker som popper opp fra overskridelsene innen havvind, hydrogen, batteriproduksjon og karbonfangst.

Bom! 20 milliarder holdt ikke til de ambisiøse prosjektene innen karbonfangst og lagring. Bam! 4 milliarder ekstra i lånegarantier til batterifabrikken Freyr. Pow! 2,4 milliarder i overskridelser på den tungt subsidierte «Hywind Tampen». Pæng! 13 milliarder er ikke nok til elektrifisering av Melkøya.

Staten gjør noe den ikke kan. Den forsøker å være innovatør og bærekraftig entreprenør, og det grønne veikartet byråkratene har utarbeidet likner parkkartet til en frydefull dag på Vinterbro. Fin, oversiktlig design, egnet til å guide deg gjennom en kostbar flukt fra virkeligheten. Og mens Vestre utforsker hver eneste grønne attraksjon, sørger Vedum for å finansiere dem.

Løsningen for «Norge etter oljen» kan definitivt være grønne satsinger, men disse må være betydelig mer gjennomarbeidede enn hva regjeringen har levert til nå. I det private liker vi eksempelvis begrepene «langsiktig lønnsomhet» og «realavkastning». De er uteglemt i regjeringens veikart. Uteglemt er også mange av gründerne som har bevist at de er i stand til å skape lønnsomme virksomheter. De er kjeppjaget ut av landet. Og hva skjedde med den eneste næringen som ved siden av olje og gass var i ferd med å bli virkelig stor? Den ble beskattet så grundig i grunnvollene at veksten stagnerte. Regjeringens resonnement er åpenbart at statlig kontroll er viktigere enn fremtidig vekst og velstand.

Siste attraksjon i Norges grønne industriløft er «Tømmerstupet». Her blir vi med på en reise i planøkonomi for hele familien

Siden oljemilliardene fortsetter å renne inn, er offentlig sektor den eneste vekstnæringen som går til himmels her i landet. Norge er ledende i hele OECD, med over 30 prosent av arbeidsstyrken ansatt i offentlig sektor. Og ingen skal få ødelegge våre offentlige tilbud i helsesektoren, barnehagesektoren eller alders- og sykehjemssektoren med privat initiativ. Regjeringen bygger Norges «SkyCoaster». Her skal hundretusenvis av tidligere yrkesaktive heises opp i luften, og sveve gjennom pensjonisttilværelsen med en fallskjerm av offentlig pensjon.

Hvis du kan noe om samfunnsøkonomi, har du sikkert skjønt det allerede. Siste attraksjon i Norges grønne industriløft er «Tømmerstupet». Her blir vi med på en reise i planøkonomi for hele familien. Ta plass i den uthulede tømmerstokken, og la Støre føre dere med stø kurs oppover, bortover, og på kryss og tvers før det går sakte nedover. Og når du minst venter det, ender det i et ellevilt finansielt stup der du blir tatt bilde av, mens Vedum står igjen på toppen og ler. «Smil til det rødgrønne statskamera».

Morten Wiese

Seriegründer