Av sjefstrateg Christian Lie, Formue
Å se glasset som halvfullt er betimelig før julen setter inn. 2023 har vært et år spekket av overraskelser i økonomien og markedene, og spådommene for 2024 spriker i alle retninger. I dag forsøker jeg å oppsummere hva som har vært bra og som kan tale for at det vi skimter i tunnelen ikke er toget, men derimot lyset fra året som kommer. Legger til en kort festbrems, men den er frivillig å lese.
1.Mamma Mia for en avkastning!
Gjennomsnittlig forventning blant amerikanske aksjestrateger for et drøyt år siden var at aksjemarkedet ville gi negativ avkastning i 2023. Dette var første gang i årtusenet at de ikke trodde på positiv utvikling det kommende året. Med fasit i hånd har det globale aksjemarkedet så langt steget 16 prosent målt i dollar, og 25 prosent målt i kroner. Det nordiske markedet er opp 11 prosent og det norske 10 prosent.
I obligasjonsmarkedene har det svingt mye, men kursoppgangen de siste ukene har vært kraftig, drevet av fallende markedsrenter og lavere risikopåslag. Globale høyrenteobligasjoner har steget over 9 prosent siden årsskiftet, mens globale selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet nå er opp godt over 5 prosent.
En månedlig spørreundersøkelse blant store internasjonale forvaltningsmiljøer viste nylig at et lite flertall nå har mer aksjer i sine porteføljer enn normalt. Dette var første gangen siden april 2022 at gjennomsnittlig aksjeandel ikke var lavere enn historisk normalnivå.
Festbrems: Finansmarkedene tar sorger og gleder på forskudd. God avkastning inn mot 2024 kan bety at mye av det som kan gå bra neste år, allerede er priset inn. Med mindre ting blir enda bedre enn ventet, kan dette bidra til å begrense avkastningsmulighetene.
2. Resesjon, hvilken resesjon?
Den samme spørreundersøkelsen som nevnt over viste i desember 2022-utgaven større pessimisme på verdensøkonomiens vegne enn under finanskrisen. Nesten 70 prosent forventet en global eller amerikansk resesjon i 2023. Til tross for skuffende gjenåpning etter pandemien i Kina, og svært lav vekst i Europa, har global økonomi holdt hodet over vannet. Hovedsakelig på grunn av drahjelp fra USA, der forbrukerne har opprettholdt et forbrukstempo som få hadde ventet, i lys av høy inflasjon og kraftig renteoppgang.
I årets tredje kvartal klinket amerikanerne til med en vekstrate på over 5 prosent, den høyeste siden fjerde kvartal 2021. En indikator tilsier fortsatt greie 2 prosent vekst i inneværende kvartal. Mye av motstandsdyktigheten i USA og Europa skyldes fortsatt lav arbeidsledighet, som i kombinasjon med god lønnsvekst, avtagende inflasjon og tæring på sparereserver har gitt støtte til pengebruk på varer og tjenester.
Festbrems: Svært få økonomer tror 2024 vil bli vesentlig bedre enn 2023. Ser vi stigende arbeidsledighet, at renteoppgangen begynner å bite hardere på forbrukere og næringsliv, og/eller nye geopolitiske eller politiske sjokk, kan resesjon fortsatt bli en realitet i 2024. Året som kommer byr forresten på regjeringsvalg i land som utgjør 63 prosent av globalt BNP og 80 prosent av markedsverdien i det globale aksjemarkedet.
3. Herlige rentekutt i vente?
For økonomien og finansmarkedene kan det være stor forskjell på om rentene forventes å stige eller falle. Bare troen på at rentene skal ned, kan løfte viljen til å ta risiko, bruke penger og investere. Flertallet av makroøkonomer venter nå en myk landing for global og amerikansk økonomi, kjennetegnet av bare litt svakere vekst, normalisert inflasjon og rentekutt fra sentralbankene. Både i USA og eurosonen prises det nå inn rentekutt allerede fra mai. Globalt har det gjennom året vært flere sentralbanker som har senket enn som har hevet renten. Dette er første gang siden 2021.
Forventningene om rentekutt henger sammen med avtagende inflasjon i USA og eurosonen. Konsumprisveksten har falt fra henholdsvis 9 og 10 prosent på det meste, til 3,2 og 2,9 prosent. Sammen med økonomiske svakhetstegn tolker investorene dette i retning av at sentralbankenes kamp mot inflasjonen er i ferd med å vinnes.
Festbrems: Det er markedsaktørene som tror renten vil kuttes i 2024, ikke sentralbankene selv. Skulle arbeidsmarkedene forbli sterke og resesjon unngås, vil de ha få insentiver til å senke renten så mye som investorene håper på. Blir de skuffet, kan markedsrentene stige igjen og tynge stemningen. ‘
4. Ingen kinesisk finanskrise likevel
Forventninger om at kinesisk økonomi ville «eksplodere» (Dagbladet-uttrykk for noe som skal gå veldig bra) i en kakofoni av gjenåpningsglede etter pandemien, snudde til frykt for en krise utløst av skakkjørte eiendomsgiganter. Aksjekursen til eiendomskjempen Evergrande, som på det meste i 2021 hadde 163.000 ansatte, er fortsatt ned 99,2 prosent fra toppen i 2017. Som kjent er økonomisk trøbbel og sosial uro kinesiske myndigheters verste mareritt. Politikerne gjennomførte derfor en lang rekke stabiliserende tiltak mot eiendomssektoren spesielt og økonomien generelt. Mye tyder på at myndighetenes vekstmål på 5 prosent for 2023 vil nås. Vel å merke som vanlig.
Festbrems: Ingen finanskrise og grei økonomisk vekst i Kina, men mye tyder på at verdens nest største økonomi vil gå i et relativt lavgir de neste årene. Aldrende og synkende befolkning, økt mistillit til myndighetene hos befolkningen, høy ledighet blant unge, den skakkjørte eiendomssektoren og høy geopolitisk spenning vil begrense potensialet.
5. Lavere energipriser er bra for verdensøkonomien
Til tross for krigen i Ukraina og i Midtøsten har oljeprisen falt fra 97 dollar fatet i september til litt over 80 dollar. Et av mine favoritt-analysehus, Gavekal Research, har nærmest som motto at «all economic activity is energy transformed». De peker på at de regionene som har klart seg best i ulike perioder tilbake i tid, har vært de som har hatt tilgang på rimelig energi. Siden årsskiftet har prisen på naturgass og kull i Europa falt henholdsvis 40 og 50 prosent. I USA har prisen på bensin falt 5 prosent siden årsskiftet og 15 prosent siden toppen i september. Dette liker nok Mr. Biden også, da presidentens popularitet ofte er omvendt proporsjonal med drivstoffprisen. Lavere oljepris har vært positivt også for finansmarkedene, ettersom det bidrar til å dempe inflasjon og dermed øker muligheten for fremtidige rentekutt.
Festbrems: Høna eller egget? Har oljeprisen falt fordi det forventes svakere oljeetterspørsel knyttet til resesjon, eller vil lavere oljepris bidra til at resesjon unngås? At oljeprisen har falt til tross for konflikten i Gaza, produksjonskutt fra OPEC og en svakere dollar er noe overraskende. Kanskje oljemarkedsaktørene ikke er like overbevist om en myk landing som andre investorer? Det skal heller ikke den store geopolitiske gnisten til før energiprisene igjen tar heisen opp.
