Ifølge Venezuelas myndigheter stemte 95 prosent av de 10 millionene som stemte for å anerkjenne området som en del av Venezuela, ifølge Financial Times.
Det bor totalt 29 millioner mennesker i Venezuela, ifølge Wordometer, men det skal ha blitt observert få mennesker ved valglokalene mens de var åpne, skriver Al Jazeera.
Området på 200.000 kvadratkilometer ligger mellom Essequibo-elven og Venezuela, og det ble i 1899 anerkjent av Venezuela som en del av Britisk Guyana. Etter Guyana løsrev seg fra Storbritannia i 1966 har Venezuela med jevne mellomrom gjort krav på området.
Etter at ExxonMobil i 2015 oppdaget et av verdens største petroleumsfelt i Stabroek-blokken utenfor Guyana har ikke kravene blitt mindre. Feltet er anslått å inneholde reservoarer på minst 11 milliarder fat med oljeekvivalenter.
STORT: Stabroek-feltet utenfor Guyanas kyst. I siste oppdatering er feltet estimert å ha et reservoar på over 11 milliarder oljeekvivalenter. Foto: Journal of Petroleum Technology
– Vi har tatt det første stegene i en ny historisk fase av å sloss for hva som er vårt, og gjenvinne hva våre frigjørere etterlot seg: Guayana Esequiba, sa Venezuelas president Nicolás Maduro etter resultatet ble offentliggjort. Det er kun i Venezuela at området kalles «Guayana Esequiba».
Folkeavstemningen ble gjennomført etter at FNs internasjonale domstol på fredag beordret Venezuela til å «avstå fra å foreta seg noe som helst som kan endre dagens tilstand i Essequibo-regionen».
«Uttalelsene fra Venezuelas regjering peker mot at det foretas steg mot å overta kontrollen og administrasjonen av det omstridte territoriet», sa Joan Donoghue, president i domstolen, ifølge Al Jazeera.
På forhånd av avstemningen hadde stemningen tilspisset seg etter at Guyana anklaget Venezuela for å øke sin militære tilstedeværelse i Essequibo-regionen for å håndheve resultatet av avstemningen. Venezuela sier troppene er utplassert for å slå ned på påstått illegal gruvedrift i område,
Guyanas president Mohamer Irfaan Ali sa i etterkant av resultatet at regjeringen jobber for å sikre at landets grenser forblir intakt og at befolkningen «ikke har noe å frykte i løpet av de neste timene, dagene og månedene».
