<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Har ikke sett maken siden 1995

Norske husholdninger fortsetter å tilpasse seg rentenivået. 12-månedersveksten har ikke vært lavere på nesten 30 år.

Publisert 22. des. 2023
Oppdatert 22. des. 2023
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 191 ord
RENTETILPASNING: Gjeldsveksten hos norske husholdninger har ikke vært lavere på nesten 30 år. Foto: NTB

Foreløpige tall for kredittindikatoren (K2), som måler hvor stor innenlandsk bruttogjeld næringsliv, husholdninger og kommuner har, viste ifølge SSB en vekst på 3,7 prosent de siste 12 månedene frem til utgangen av november. 12-månedersveksten er dermed uendret fra oktober.

For husholdningene økte gjelden med 3,3 prosent fra november 2022 til november 2023, ned fra 3,5 prosent i oktober. 12-månedersveksten er den laveste siden 1995. 

Husholdningene hadde ved utgangen av november 4.297 milliarder kroner i gjeld.

– Mer enn 80 prosent av husholdningenes gjeld er knyttet til bolig. Boligprisutviklingen og rentenivået gjør det sannsynlig at husholdningenes gjeldsopptak forblir på et lavt nivå også i periodene framover, sier førstekonsulent John Galleberg i en kommentar.

Bedriftene reduserer også

Samtidig reduserer også de ikke-finansielle foretakene veksten i gjeldsopptaket. Gjelden på 2.261 milliarder i november 2023 var 3,0 prosent høyere enn i samme måned i fjor. Tolvmånedersveksten var dermed ned fra 3,3 prosent i oktober.

Gjeldsveksten i sektoren har falt kraftig gjennom 2023 og så sent som i februar var 12-månedersveksten 8,2 prosent. Ifølge SSB er det sannsynlig at 12-månedersveksten vil falle ytterligere de neste månedene.

For kommunesektoren, derimot, steg 12-månedersveksten kraftig fra 6,5 prosent i oktober til 7,8 prosent én måned senere.