Biden bekymret over oljeprisen

Dette var Trygve Hegnars leder mandag 15. januar 2024.

Natt til fredag gjennomførte USA og Storbritannia kraftige flyangrep mot Houthi-militsen i deler av Jemen, inkludert hovedstaden Sana, og oljeprisen reagerte med et kort hopp til 80 dollar per fat for Brent-oljen, men børsdagen endte med en oljepris på 78 dollar per fat.

Natt til lørdag kom et nytt angrep fra USA mot Houthi-militsen, og president Joe Biden gikk ut og sa at han var «svært bekymret» over oljeprisen.

Om det er grunn til det, får vi ikke se før markedene åpner mandag, og vi ser om Houthi-militsen gjennomfører aksjoner mot skip i Rødehavet som hevn. De truer med det.

Det har kommet spådommer om både en dobling og tredobling av oljeprisen hvis tankfarten gjennom Hormuz-stredet skulle bli angrepet. Mye mer olje passerer Hormuz-stredet som gjennom Rødehavet og Suezkanalen.

Men foreløpig er det meste overraskende rolig.

Norge og norske investorer har mye å tape og vinne på kraftige utslag i oljeprisen. Oljeselskapene tjener mindre på en lav oljepris, og det er grunn til å tro at hele oljeservicesektoren, med alt fra seismikk til supply-skip, borigger og støttefartøy, blir negativt påvirket ved en fallende oljepris.

Og der var vi faktisk før rakettene og bombene rammet i Jemen.

Investorene glemmer raskt. I september var Brent-oljen oppe i 95 dollar per fat og oljeprisen falt 40 prosent fra juni 2022 til juni i fjor.

Det var derfor ikke så overraskende at både Equinor og Aker BP hadde et helt marginal kursløft fredag ( rundt en prosent). Oljeprisen skal jo egentlig ned, men en krigssituasjon i Rødehavet og i Hormuz-stredet endrer dette dramatisk.

Akkurat nå har Opec-landene kuttet produksjonen med flere millioner fat hver dag for å få tilbudssiden ned, og USA produserer som aldri før.

Tankaksjen Frontline var det selskapet som fikk det største løftet fredag. Aksjekursen var opp syv prosent, og det kommer etter en jevn oppgang hele det siste året (mer enn dobling).

Hvis Houthi-militsen svarer på angrepene fra USA og Storbritannia ved å skade eller senke skip, og Iran skulle gjøre noe, kan det bli et skikkelig rally i tankmarkedet. Forløpet vil være omtrent slik: En høy og stadig høyere oljepris gjør at befrakterne støvsuger markedet for tonnasje for å få mest mulig olje ut før prisen blir uakseptabel høy (slik det var i 1973 og årene etter), og da går tankratene rett til værs. Skipsreder John Fredriksen blir vinneren – igjen.

Men en stadig høyere oljepris får etterspørselen ned, tankratene vil falle, og vi er tilbake til kriseårene på 80-tallet da de fleste tankredere gikk konkurs.

Vi er ikke der. Slett ikke. Derimot: Hvis krigen i Gaza smitter til Rødehavet og Suezkanalen, og Houthi-militsen får Iran på banen, samtidig som Libanon og Hizbollah sender raketter mot Israel i nord, kan internasjonal skipsfart bli hardt rammet.

Vi bare minner om det. Historien er en god læremester.