– Vi skal ha vekk denne skatten som ødelegger både skaperglede og norskeid næringsliv, sier Lars Oscar Øvstegård.
Til daglig driver han med utleie av næringseiendom gjennom eget selskap i Ørsta, men nå bruker han aller mest tid på engasjementet for å få fjernet formuesskatt på arbeidende kapital,
Flere av de aller rikeste har valgt å flytte til Sveits for å redusere skatteregningen. Øvstegård vil ikke flytte, men han vil rett og slett saksøke staten. Han mener formuesskatten på aksjer er diskriminerende, da den bare rammer norske eiere, og at den er i strid med både Grunnloven og menneskerettighetene. Han påpeker at det ikke bare er de aller rikeste som straffes med denne skatten.
– Formuesskatten rammer først og fremst de små og mellomstore bedriftene, som utgjør 98 prosent av de næringsdrivende i Norge, sier han.
– Og hvis underskogen av norsk næringsliv mister troen, har vi et alvorlig nasjonalt problem.
– Det handler ikke om å slippe å betale skatt. Det handler om å beholde skaperkapitalen, den som skal skape ny aktivitet, nye arbeidsplasser og nye skatteinntekter.
- Diskriminering
I skattelistene for 2022 står han oppført med en formue på 30 millioner kroner, en inntekt på 1 million kroner, og en skatt på 686.865. Samme år viser regnskapet til hans selskap O Øvstegård en omsetning på 6,8 millioner kroner og et resultat på 92.144 kroner.
– Det er jo helt urimelig at man må betale like mye formuesskatt uavhengig av over- eller underskudd. Da går det fra å være en skatt til å være ren statlig beslaglegging.
– Men hvis man selger bedriften til en svensk eier, blir formuesskatten kroner null. Diskriminering i all sin prakt, sier Øvstegård.
– Og det er jo ikke vanskelig å erstatte diskriminering med rettferdighet, og samtidig sikre statens proveny. En økning av selskapsskatten med to prosentpoeng vil gi skatteinngang tilsvarende nivået på formuesskatten i 2021, og vi får et skattegrunnlag som alle forstår og aksepterer.
Likevel er han ikke mest opptatt av seg selv og sin egen skatteregning.
– Jeg bryr meg ikke om pengene, men jeg bryr meg om å få det til å gå rundt slik at jeg kan drive med det jeg er glad i.
– Dette handler om de små og mellomstore bedriftene som utgjør fundamentet i norsk verdiskaping; bedriftene som har bygget landet slik vi har det i dag.
Har opprettet Spleis
Nå vil han gå til sak for å få kjent formuesskatten ugyldig. For å finansiere rettssaken har han selv måttet ta opp lån. Sammen med blant annet Geir Høydalsvik i Reknehuset, Terje Bøe i Spilka Industri og eindomsinvestor Tord Kolstad som har flyttet til Sveits, har han allerede samlet inn én million kroner.
– Nå har vi nettopp opprettet en Spleis for å samle inn resterende beløp på 800.000. Dette trenger vi for å få utarbeidet en sammenlignende studie om samspillet mellom formuesskatt og andre skatter i andre europeiske land. Og ikke minst for å få en dom i tingretten, sier Øvstegård.
– Nå må vi stå opp og kjempe mot denne uretten som formuesskatt på arbeidende kapital er!
Rettslig vurdering
Nå har Øvstegård bedt Mads Andenæs, jusprofessor ved Universitetet i Oslo om hjelp.
– Carl Baudenbacher og jeg er blitt bedt om å vurdere den rettslige siden av den siste økningen i formuesskatten,og se på om det er noe ved den siste økningen i formuesskatten som kan være i strid med EØS-retten menneskerettighetene eller grunnloven, sier Mads Andenæs.
Carl Baudenbacher er en sveitsisk jurist, mest kjent for å ha vært dommer og ledet EFTA- domstolen gjennom i 15 år.
– Stortinget har stor frihet til å skatte og lovgi, ikke minst på skatteområdet, men spørsmålet er om det er noe ved den siste økningen, enten materielt sett eller i saksbehandlingen som kan være problematisk. Det kan for eksempel være at konsekvensene ikke er vurdert, sier Andenæs.
Oppdraget er å se på kombinasjonen av økt formuesskattesats og redusert verdsettelsesrabatt på aksjer som fra 2022 har ført til en dramatisk økning i formuesskatten for norske bedriftseiere.
Det finnes flere eksempler på at norske lover har blitt funnet å være i strid med menneskerettighetene og Grunnloven. I 2010 konkluderte Høyesterett med at en overgangsordning i rederibeskatningen som innebar obligatorisk innbetaling av latente skatteforpliktelser var i strid med Grunnlovens forbud mot å gi lover med tilbakevirkende kraft. I 2012 avsa Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg en dom mot Norge i den såkalte tomtefestesaken, der EMD konkluderte med at en paragraf i tomtefesteloven var i strid med eiendomsvernet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen når festerne fikk rett til å forlenge festekontrakten på samme vilkår som tidligere.
Engasjert
– Det er ikke skatt som skaper velferd, det er inntektene som genererer skatten som skaper velferd, proklamerer Øvstegård.
Han er engasjert på mange måter i lokalsamfunnet i Ørsta, og har tidligere mottatt kommunens ildsjelpris og Sparebank 1s drivkraftpris.
– Nå bruker jeg nesten all min tid på dette, fordi det går sånn inn på meg. Nå er det alvor! Det handler om framtidig velferd og hvem som skal eie norsk næringsliv.
Formuesskatten skal også være tema på Næringskonferansen Søre Sunnmøre 21. mars i Ørsta. Der lover Øvstegård en forrykende skattedebatt mellom stortingspolitikere og det opprørske næringslivet på Sunnmøre.
Tror på rettferdighet
– Tror du virkelig at du kan vinne en slik rettssak mot staten over en skatt?
– Ja, hvis staten bryter både Grunnlov og menneskerettigheter, da må vi kunne forvente at rettferdigheten vil seire.
– Og da velger jeg å tro at likhet og rettferdighet er prinsipper og verdier som vi i Norge ønsker å bevare.
– Ved å ta denne saken for retten vil vi få frem hvor galt og ødeleggende dette er for norskeid næringsliv. Og hvis vi går til sak kan vi stevne politikere som Vedum, Kaski, Vestre og Marie Sneve for retten, og da må de jo snakke sant? Og det kan jo bli interessant i seg selv, sier Lars Oscar Øvstegård.
