Debattinnlegg: Jonny Hesthammer, PhD, daglig leder i Norsk Kjernekraft og tidligere geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen, og Håvard Kristiansen, M.Sc., operasjonsansvarlig i Norsk Kjernekraft og tidligere ansatt ved Norsk Nukleær Dekommisjonering
Sverre Alvik og Mats Rinaldo i DNV uttalte nylig i Kapital at «Havvind er et nytt vinnerlodd ». Et nytt, uskrapet Flax-lodd hadde vært en bedre beskrivelse, med tanke hvor mange prosjekter som er blitt avlyst i løpet av det siste året på grunn av skyhøye kostnader, og at Sørlige Nordsjø II ser ut til å lide samme skjebne.
Alvik og Rinaldo baserer påstanden på tall fra en rapport hvor de antar at flytende havvind vil koste 50 øre/kWh i 2050. Det er nærmere 80 prosent lavere enn hva de selv sier at kostnadene er i dag, og en sjettedel av hva britiske myndigheter betaler for flytende havvind.
Å produsere strøm fra flytende havvind koster i dag fire ganger så mye som strømmen fra verdens dyreste kjernekraftverk. Likevel påstår Alvik og Rinaldo at kjernekraft vil bli utkonkurrert av havvind. Håpet er at havvind vil bli billigere ved hjelp av standardisering, læringseffekter og økt volum, men de samme virkningene kan skape den samme kostnadsreduksjonen for kjernekraft.
Alvik og Rinaldo påpeker riktignok at havvind har støtt på utfordringer knyttet til kvalitetsproblemer, lønnsomhet, økte kapitalkostnader og dårlig strukturerte kontrakter. De ser likevel ut til å ha en blind tro på at dette løser seg greit i fremtiden.
Her er det ugler i mosen. DNV kommer årlig med sin rapport om energiomstilling , på oppdrag fra Norsk Industri. Det er samme oppdragsgiver som sammen med Fornybar Norge nylig betalte for et bestillingsverk som hadde som formål å fjerne kjernekraft fra energidebatten.
Alvik og Rinaldo erkjenner at når det blåser, vil det være for høy produksjon av vindkraft, og at det vil presse prisene ned til et nivå hvor havvind ikke er lønnsomt. De håper at løsningen på dette er produksjon av hydrogen – når det blåser. Hvorvidt det er teknisk mulig å produsere hydrogen bare når det blåser, eller om det er lønnsomt, sier de ikke noe om. Hvem som skal bruke hydrogenet er det heller ingen som vet. Alt baserer seg på en tro om at hydrogenmarkedet i fremtiden blir gigantisk.
Havvind vil gi behov for flere utenlandskabler for utveksling av strøm, noe som vil gi prissmitte. Det mener forfatterne er til fordel for Norge, for da kan vi importere strøm når den er billig og eksportere når den er dyr. I dag er det enighet om at de to utenlandskablene som ble åpnet i 2022 har ført til dyrere, ikke billigere, strøm.
For Forsvaret er det uaktuelt å basere seg på væravhengig kraft og import via utenlandskabler
Samme dag som DNV-direktørene ropte hurra for havvind, kom NRK med en artikkel som viser hvorfor havvind i Norge kan bli mye dyrere enn i utlandet. Årsakene er større havdyp, lengre avstander fra land, og mindre vilje til å gi subsidier enn i andre land. Ikke akkurat et vinnerlodd, altså.
Alvik og Rinaldos betraktninger om kommersialitet er unyanserte. Det er riktig at kjernekraft er dyrt å bygge, men billig i drift. Så selv om moderne kjernekraftverk kan variere produksjonen , er fortjenesten størst om kraftverket kan gå for fullt hele tiden. Det er derfor helt ideelt å plassere små modulære reaktorer, SMR, i tilknytning til industri som har et jevnt kraftbehov.
Et perfekt eksempel er datalagringssentre, som trengs til langt mer enn YouTube- og Tik Tok-videoer. Norge vil måtte ha datalagringssentre for å ta vare på sensitive data fra politi, helsevesen, beredskap og forsvar. Disse aktørene er helt avhengig av pålitelig jevn strømleveranse. For Forsvaret er det uaktuelt å basere seg på væravhengig kraft og import via utenlandskabler. Det handler faktisk om rikets sikkerhet i en verden preget av økende geopolitisk ustabilitet.
SMR-kraftverk kan levere pålitelig strøm til slike datasentre. Dersom flere SMR-er settes sammen, trenger ikke kraftverkene en gang kobles på nettet, de kan være «behind the meter». Det bedrer lønnsomheten for kraftutbygger. Brukes noe av varmen, for eksempel til e-fuels, så bedres økonomien enda mer. På denne måten får datasentrene lokal strøm uten naturinngrep. Samtidig fristilles fornybart til andre formål.
Bra for industri og bra for samfunnet, men mindre bra for de som lever av å selge drømmer om vinnerlodd før trekningen har funnet sted.
Jonny Hesthammer
PhD, daglig leder i Norsk Kjernekraft og tidligere geologi- og geofysikkprofessor ved Universitetet i Bergen
Håvard Kristiansen
M.Sc., operasjonsansvarlig i Norsk Kjernekraft
