Uriktig informasjon om reguleringsplanen for øyene

Debattinnlegg: Jørn Roar Moe, enhetsleder i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune

Finansavisens redaktør Steinar Grini publiserte 29. februar artikkelen «Strandadel går til krig mot storstilt ekspropriasjon», som er unyansert og gir direkte feilinformasjon i noen tilfeller.

Grini skriver om reguleringsplanen for øyene i Oslo som er ute til høring, og viser til et folkemøte 28. februar hvor beboere fra Ulvøya, Malmøya, Ormøya og Nedre Bekkelaget deltok. En av kildene til artikkelen var grunneier i området.

Først og fremst er det viktig å få frem at grunnen til at forslaget til ny reguleringsplan for øyene utarbeides er for å sikre natur- og kulturminneverdier. Vi i kommunen er også forpliktet til å ivareta strandsonen i tråd med i lovverk og overordnede føringer, og planforslaget legger derfor også til rette for allmennhetens tilgang til de sjønære områdene.

Les også

Har bodd ulovlig i tre år

Øystein Stray Spetalen flyttet inn i Bygdøy-palasset sitt sommeren 2021, men glemte å søke om tillatelse til å bo der.

Videre er det ikke riktig, som det står i artikkelen, at de nevnte arealene «skal» eksproprieres. Det er ikke gitt at eiendommer blir ekspropriert. Ekspropriasjon følger ikke av reguleringsplanen, men krever en egen prosess og et eget politisk vedtak om ekspropriasjon i tillegg til vedtak om reguleringsplan. Det er slik at andre typer avtaler kan ivareta interessene uten erverv av eiendom, og enkelte steder kan det også være en foretrukket løsning.

Beskrivelsen av «massiv turistifisering» kjenner vi oss heller ikke igjen i

Interessene, som det vises til over, dreier seg i hovedsak om å sikre viktige naturverdier. Øyene har et uvanlig stort mangfold av sjeldne og sårbare arter, som vi har et særskilt ansvar for å beskytte. Arealer som er foreslått omregulert fra bolig til natur er områder hvor det i dag er naturverdier og rødlistede arter som er beskyttet gjennom naturmangfoldloven og forskrift om utvalgte naturtyper.

Les også

Milliardærs bryggedrøm ble mareritt

Anders C.G. Wilhelmsen vekket en sovende bjørn da han søkte om å få oppgradere i strandsonen på Bygdøy. Kommunen svarte med varsel om ni mulige ulovlige tiltak. Det kan koste rederarvingen dyrt.

I artikkelen vises det til at «Samtidig settes effektiv stopp for bygging gjennom reduserte tomtestørrelser og nye, stramme byggegrenser». Svært upresist: I dag er flertallet eiendommer på øyene allerede maksimalt utnyttet etter dagens reguleringsplan. Omregulering av deler av eiendom berører samtidig et mindretall av eiendommer. Det er ikke satt stramme byggegrenser overalt i planområdet. Flere steder er det ikke byggegrenser i gjeldende reguleringsplan i 100-metersbeltet langs sjø, og da gjelder byggeforbudet i plan- og bygningslovens § 1-8.

Beskrivelsen av «massiv turistifisering» kjenner vi oss heller ikke igjen i. Noen steder har vi foreslått regulerte stier langs tomtegrensen, hvorav mange av disse er eksisterende. Ellers åpner planforslaget for at turstier med lav grad av opparbeidelse kan etableres innenfor grønne områder, men kun dersom det ikke forringer naturverdier.

Planforslaget sier ingenting om brøyting, strøing og belysning av turstier!

Det er heller ikke riktig å skrive at eier ikke kan «plassere løsøre» på eiendommen. Det forslaget til reguleringsplan for øyene legger opp til er at det ikke tillates stengsler og hensetting av gjenstander som hindrer allmennhetens rett til ferdsel. Dette er ikke noe nytt ut over det som er gitt i Friluftsloven og som allerede gjelder for disse eiendommene, men det er allikevel vurdert som hensiktsmessig å ha det med i planen da det er mye stengsler og ulovlig privatisering av strandsonen i området. 

Les også

Sparebankstiftelsen DNB blar opp 20 mill. for strandvilla

Selgerne ønsket opprinnelig 25 millioner for strandperlen på Nesodden, men salget gikk tregt. Så kom Sparebankstiftelsen DNB på banen.

Det står i artikkelen at planen regulerer rasteplasser inn i folks hager. Dette er feil, og ikke en del av forslaget til reguleringsplan.

Det vises til at Plan- og bygningsetaten svarte at det kanskje ville bli gitt dispensasjon ved brann. Dette er feil fremstilt i artikkelen og medfører ikke riktighet. Det vi svarte i folkemøtet var at det er vanlig praksis å gi dispensasjon for oppføring etter brann eller andre lignende katastrofer. Altså at man må kunne regne med å få dispensasjon for gjenoppbygging etter brann.

Det er også viktig at beboere og andre setter seg inn i planforslaget som er til høring, og sender inn sine bemerkninger til forslaget innen 18. mars. Da vil vi kunne utarbeide det beste planforslaget basert på blant annet god kunnskap om lokale forhold. Da kan vi også unngå misforståelser som kan oppstå etter uklare og uriktige medieoppslag, slik det ble denne gangen i Finansavisen.

Jørn Roar Moe

Enhetsleder i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune