Siden starten av 2021 har Japans sentralbank (BOJ) hatt for vane å kjøpe børsnoterte fond (ETF) dersom Topix-indeksen faller mer enn to prosent etter handelspausen på midten av dagen. Det er ikke et uttalt offisielt handelsregel fra sentralbanken, men det har skjedd hver gang Topix-indeksen har falt, ifølge Bloomberg.
Sånn har det vært helt til i dag. Ved handelspausen var Topix-indeksen ned 2,3 prosent, og ned 2,2 prosent ved stenging.
Så er det timingen. Den 18. og 19. mars har BOJ sitt rentemøte. På forhånd har det vært ventet at en renteheving ville komme i april, men nå spekuleres det i at dette kan være et signal fra sentralbanken om at det kan komme tidligere. Det strammes i hvert fall til.
Sterke tall presser oppover
Natt til tirsdag forrige uke kom Japans inflasjonstall for februar. Der hadde inflasjonen over tolv måneder steget fra 1,6 prosent i januar, til 2,6 prosent i februar. Samtidig steg kjerneinflasjonen fra 1,8 prosent i januar til 2,5 prosent i februar.
På mandag ble det også bekreftet at Japan unngår en teknisk inflasjon, da de reviderte BNP-tallene viste en vekst på 0,4 prosent i 2023.
I tillegg kom lønnsstatistikken fra januar inn overraskende høyt. På tolvmånedersbasis økte den gjennomsnittlige kontantinntekten til to prosent, fra et prosent i januar. Det var også høyere enn forventningene på 1,5 prosent, ifølge Trading Economics.
I media de to siste ukene har det vært spekulert i timingen for når BOJ setter opp renten. Heving i april har vært hovedscenarioet, men flere medier har rapportert at BOJ-innsidere nå heller ser for seg en heving i mars.
Det vil da bli den første hevingen siden 2007.
Konkursene øker
I en kredittvurdering utført av S&P på japanske selskaper hadde de 58 undersøkte selskapene i snitt en gjeld-til-EBITDA-forhold på 2,4 i 2023 – en bedring fra 2,6 i 2022.
«Det skaper en buffer mot risiko som økte kostnader og avtagende økonomisk vekst», skriver S&P i rapporten.
Det står imidlertid langt fra like godt til blant alle japanske selskaper, spesielt utsatt er de små og mellomstore bedriftene. Det er i denne gruppen de såkalte «zoombie-selskapene» finnes.
Zombie-selskaper er modne selskaper som har vedvarende problemer med å betale gjelden sin, og hvor det ikke ventes økonomisk bedring i fremtiden. Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) definerer det som selskaper som har lavere årlige inntekter enn renteregning.
Mange zombie-selskaper er holdt kunstig i live av støtteordningene fra pandemien. For eksempel gjennom nullrentelån.
Ved utgangen av november hadde Japan 251.000 zombie-selskaper. Det tilsvarer at cirka et av seks selskaper.
I 2023 tiltok konkursene. På et år hadde antallet konkurser økt med 33 prosent, fra 6.376 i 2022 til 8.497 i 2023. Det er den raskeste veksten siden boblen sprakk i 1989. Det var også første gang på 15 år med en tolvmåneders oppgang i bedriftskonkursene på tvers av alle sektorene.
