Du har sikkert kommet over programmet Dragon's Den når du har skannet deg gjennom TV-kanalene med fjernkontrollen din. Det er en BBC-produksjon som bygger på et japansk show fra 2001, og som nå er inne i sin 20. sesong.
Serien er laget i lokale utgaver i et 40-talls land. Det finnes ikke i Norge, men BBC-versjonen vises her i landet på TV6.
I hvert program deltar fem suksessfulle britiske entreprenører, som er på konstant jakt etter den neste store gullkalven de kan tjene millioner på.
De fleste får nei
Deltagerne er gründere og oppfinnere som hver får noen få minutter til å presentere sin forretningsidé og selge den inn til investorene. Håpet er at de vil bytte penger mot en aksjepost i gründernes selskap.
Investorene spør og graver om salgstall, kostnader, markedsmuligheter og hvem som er konkurrenter til gründerne.
Noen får raskt et avslag, blant annet fordi ideen deres ikke er unik eller lett kan kopieres, eller fordi man rett og slett ikke har troen på oppfinnelsen eller konseptene man presenteres.
De aller fleste deltagerne får tommelen ned, men noen får napp. Skjer det starter forhandlingen om eierskap. Gründerne må gi investorene et tilbud, men synes de at verdsettelsen er for høy kan de si nei eller forsøke å forhandle en større eierandel mot pengesummen gründerne trenger.
Men det er ikke alltid investorene vet best. Opp gjennom årene har de takket nei til en rekke forretningsideer som senere har vist seg å ha livets rett, og noen har endt opp som store suksesser.
Dette er noen av dem.
Revolusjonerende børste
I 2007 deltok Shaun Pulfrey i programmet. Til daglig jobbet han med hårfarging. Siden han lenge hadde irritert seg over at det ikke fantes gode hårbørster på markedet som taklet langt hår full av små knuter, utviklet han likegodt en børste selv.
Han gikk i gang med å utvikle produktet med oppsparte midler og et lån på 25.000 pund han fikk av banken mot pant i leiligheten.
Så tok han sjansen og meldte seg på Dragon's Den for å vise frem børsten for investorene. De var ikke synlig imponert, og takket nei til å investere 80.000 pund for 15 prosent av selskapet til Pulfrey.
I dag angrer de nok bittert på at de ikke hoppet på ideen og tilbudet. Da programmet ble vist tok salget av i rekordfart.
Børsten som heter Tangle Teezer selges nå over 70 land. Ti år etter lanseringen har Pulfreys selskap solgt børster for over 100 millioner pund. Han har også utviklet en serie for å børste pelsen til dyr.
I 2021 kjøpte et britisk PE-selskap en majoritetsandel i selskapet til Pulfrey, en aksjepost de betalte i overkant av 70 millioner pund for.
Ironisk nok har den tidligere hårfargeren fra England nå større formue enn noen av investorene som deltar i Dragon's Den.
Stor verdi for liten koffert
Året før investorene takket nei til børste Tangle Teezer, sa de også nei til en annen oppfinnelse som har tatt verden med storm.
Da dukket designeren Rob Law opp i programmet med en liten buet koffert festet til en stropp. Den hadde ganske store hjul, kom i mange ulike farger, og så nesten ut som et lite kjæledyr man gikk tur med.
Kofferten var designet for barn, så de enten kunne dra den etter seg selv eller sitte på den, mens mor og far dro ungen og kofferten etter seg på for eksempel flyplasser. Trunki kalte designeren produktet og ba om 100.000 pund for 10 prosent av selskapet sitt.
Men ingen av investorene bet på tilbudet. En av dem som ville teste produktet, røsket så hardt i stroppen at den røk. Det gjorde investorene skeptiske til kvaliteten på koffertene. En av dem sa rett ut at hun ikke så noen forretningsmulighet for produktet. Selv om alle var skeptiske, var en investor likevel åpen for å satse på koffertideen. Han skulle stille 100.000 pund til rådighet, men da mot halvparten av selskapets aksjer, ikke 10 prosent. Det tilbudet takket Law nei til.
I dag er han kanskje like glad investorene ikke ble med på satsingen hans. Ti år etter at han deltok i programmet og fikk høre at selskapet hans var verdiløst, passerte han tre millioner solgte Trunki-kofferter. Det tallet har siden økt ganske kraftig.
I 2013 solgte Law en liten andel av selskapet sitt, og det ble da verdsatt til 12 millioner pund. I fjor solgte han resten av sine aksjer. Han eide da 60 prosent. Hva summen de nye eierne betalte, er ikke kjent, men ifølge The Times hadde holdingselskapet hans steget betydelig i verdi siden verdsettelsen ti år tidligere.
Fikk aldri delta
Det er ikke bare oppfinnelser som presenteres i programmet Dragon’s Den. Også ulike produkter man kan spise og drikke lanseres. Dem finnes det mange av, og flere av de som vil på programmet får avslag av produsentene om å delta.
De to karene James Watt og Martin Dickie fra Skottland opplevde dette. De hadde laget øl i garasjen i to år, et øl veldig mange likte. Så de tenkte at de ville vokse og da kunne Dragon’s Den være et fint program å vise frem ølet de var så stolte av. Men de fikk aldri sjansen til presentere seg for investorene og tilbudt dem 20 prosent eierskap mot 100.000 pund i 2009.
Å bli avvist allerede i silingsprosessen til produsentene av programmet, var et hardt slag for de to ølbryggerne, men de ga ikke opp. I 2011 satset de i stedet på folkefinansiering og fikk inn to millioner pund mot å gi fra seg åtte prosent av selskapets aksjer.
I dag er ølet deres kjent over hele verden som BrewDog, og i 2016 solgte de to gründerne 22 prosent av aksjene sine til et PE-selskap for 213 millioner pund.
Solgt etter bare fem år
Et matselskap investorene i Dragon’s den fikk muligheten til å spytte penger inn i, men takket nei til heter Pasta Evangelist. Tre karer som elsket pasta, og hadde stor tro på å selge fersk pasta i dagligvarehandelen, ble møtt med en kald skulder av investorene. Det til tross for at en av de grunnleggerne, Alessandro Savelli, sa at pastaen de lagde var basert på hans italienske bestemors oppskrift og at den ikke så lett kunne kopieres.
En av investorene sa at ideen ikke var unik, at den lett kunne kopieres og at det ikke nyttet å påvirke investeringsviljen deres med italiensk sjarm.
Nå var det ikke slik at pastaen ikke falt i smak, som gjorde at investorene snudde de tre gründerne ryggen, men det var først og fremst prisingen av selskapet. De tre ba nemlig om 75.000 pund for bare 1,5 prosent av selskapets aksjer.
Investorene fikk høre at grunnleggerne skulle tjene penger fra 2020, og skaffe distribusjon hos store kjeder. Tross dette fikk de et tydelig nei fra investorene. Forresten, i 2020, omsatte Pasta Evangelist for 14 millioner pund, og de var inne i diskene hos fasjonable Harrods i London.
I 2021, bare fem år etter oppstarten, ble Pasta Evangelist kjøpt av verdens største pastaprodusent. Prislappen de tre gründerne kunne dele seg imellom var 40 millioner pund.
