I Norge har over 90 prosent av aksjeemisjonene de siste årene vært rettede, når emisjoner i forbindelse med børsnoteringer holdes utenfor. Det er en vesentlig høyere andel enn sammenlignbare land. Denne formen fraviker aksjeloven og allmennaksjelovens utgangspunkt om at alle aksjeeiere har rett til å delta i kapitaløkninger på like vilkår.

I den siste tiden har Finanstilsynet gjennomført tilsyn for å vurdere hvordan aktørene følger reglene om likebehandling av aksjonærer. Et av hovedtemaene i dette tilsynet er om Oslo Børs har en juridisk forpliktelse til å håndheve likebehandlingsreglene.

«I tilsynet med Oslo Børs vil Finanstilsynet ikke lenger legge til grunn at Oslo Børs kan pålegges å følge opp likebehandlingsregelen i verdipapirhandelloven. Oslo Børs har imidlertid inntatt regler om likebehandling i regelverkene for sine handelsplasser. Finanstilsynet legger til grunn at så lenge Oslo Børs har likebehandlingsbestemmelser i regelverkene for sine handelsplasser, vil de ha en plikt følge opp de inntatte reglene om likebehandling,» skriver tilsynet i en ny rapport.

Står til stryk

Finanstilsynet har gått gjennom Oslo Børs' oppfølging av 20 rettede emisjoner i 2022. Det stod til stryk.

Av emisjonene gjennomført i perioden januar 2022 til september 2022 kunne Oslo Børs kun dokumentere at de hadde vurdert forskjellsbehandling i ett tilfelle.

Oslo Børs sier selv at de har nedprioritert oppgaven siden høsten 2020, grunnet blant annet pandemi og store utskiftinger i avdelingen som fulgte opp likebehandlingsregelen.

«Finanstilsynet har forståelse for at visse oppgaver kan nedprioriteres i perioder, men er kritiske til lengden på perioden oppfølgingen ble nedprioritert,» skriver tilsynet og konkluderer:

«Det er Finanstilsynets konklusjon at Oslo Børs frem til september 2022 ikke har hatt en tilstrekkelig oppfølging av likebehandlingsregelen.»