<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Formuesskatt: Se til Sverige!

Tom Austad er et godt eksempel på formuesskattens hemning av norsk entreprenørskap, skriver førsteamanuensis Glenn Agung Hole.

Publisert 6. aug. 2024
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 4 ord
Article lead
+ mer
lead
RISIKERTE MASSIV SKATTEREGNING UTEN INNTEKTER: Finansavisen skrev lørdag om den norske gründeren Tom Austad, som har emigrert til Sverige på grunn av den særnorske formuesskatten. Foto: Jørgen Hyvang
RISIKERTE MASSIV SKATTEREGNING UTEN INNTEKTER: Finansavisen skrev lørdag om den norske gründeren Tom Austad, som har emigrert til Sverige på grunn av den særnorske formuesskatten. Foto: Jørgen Hyvang

Debattinnlegg: Dr. Glenn Agung Hole, førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

I lørdagens utgave av Finansavisen kunne vi lese om Tom Austad, en gründer som har sett seg tvunget til å flytte til Sverige for å unngå den norske formuesskatten. Austad utvikler revolusjonerende briller for personer med høreapparat, med forventede milliardverdier i fremtiden. Men i dag genererer selskapet ingen inntekter, og Austad står overfor formuesskattekrav basert på forventet fremtidig verdi.

Glenn Agung Hole. Foto: USN

Som han sier: «Å ta opp 15 millioner kroner i lån for å betale formuesskatt på et selskap som kan gå konkurs, det vil jeg ikke».

Austads situasjon illustrerer godt utfordringene gründere står overfor. Han har investert alt han eier i selskapet og flyttet til Sverige for å unngå en ubetalelig formuesskatt. Historien hans viser at formuesskatten ikke bare er en byrde, men også en betydelig risikofaktor som kan drive gründere ut av landet.

I et innlegg i Dagens Næringsliv 4. juni skriver Hannah Gitmark, nestleder i Tankesmien Agenda, at «formuesskatten favoriserer gründerbedrifter». Hun hevder: «Det er ikke gründervennlig med økt selskapsskatt i bytte mot fjernet formuesskatt på aksjer. Gründere som tar til orde for det, løper de rikestes ærend.»

Det er urettferdig å forvente at eiere og gründere skal betale formuesskatt av potensielle fremtidige verdier når selskapene ikke genererer inntekter i dag​

Austads historie er et glimrende eksempel på hvorfor Gitmark tar feil. Gründere med vekstambisjoner bruker investorers penger for å vokse, og har derfor ingen overskudd, men verdsettes like fullt på fremtidig inntjening som danner grunnlaget for formuesskatten. Den kan dermed bli en betydelig belastning. Ambisiøse gründerselskaper kan tape penger i lang tid, og vokser fordi de henter inn egenkapital. Formuesskatt påfører bedriftenes eiere en ekstra byrde som kan hemme virksomhetenes vekstpotensial​.

Gitmark påpeker at selskaper verdsettes til bokførte verdier så lenge de ikke er børsnotert, og at de kan risikere formuesskatt dersom de henter inn penger i emisjoner som står på bedriftens bankkonto ved nyttår. Dette er korrekt, men hun overser problemet med at gründere med vekstambisjoner og i utviklingsfaser som Austad vil møte en høyere formuesskatt basert på forventede verdier i det øyeblikket de blir børsnotert, noe som er grunnen til at Austad har valgt å flytte.

En høyere formuesskatt basert på forventede verdier vil hemme det norske kapitalmarkedet og gjør det mindre attraktivt å investere i risikofylte oppstartsselskaper innen teknologi, AI, medisin og bioteknologi​.

Hannah Gitmark. Foto: Åsa Marie Mikkelsen

For å illustrere dette ytterligere, kan vi se på to bioteknologiselskaper som er på Oslo Børs til tross for at de ikke tjener penger: Ultimovacs og Nykode Therapeutics. Disse eksemplene viser at selskaper i bioteknologibransjen blir verdsatt basert på forventet fremtidig inntjening, noe som danner grunnlag for formuesskatt til eierne, til tross for at selskapene ikke betaler utbytte eller går i pluss. Det er urettferdig å forvente at eiere og gründere skal betale formuesskatt av potensielle fremtidige verdier når selskapene ikke genererer inntekter i dag​.

Austad peker på en mulig løsning basert på sine erfaringer i Armenia: «I Armenia fikk vi en fem år lang friperiode mens vi bygget opp selskapet. Noe tilsvarende kunne vi gjort i Norge.» For bioteknologiselskaper vil det nok være behov for en lengre periode.

Gitmarks forståelse av formuesskattens påvirkning på gründere er mangelfull og misvisende

Erfaringene fra Sverige og Danmark viser at fjerningen av formuesskatten har ført til økt tilgang på risikokapital og fremvekst av nye virksomheter. I Sverige, hvor formuesskatten ble avskaffet i 2007, har markedet for risikokapital vokst betydelig, noe som har stimulert til økt entreprenørskap og innovasjon. Tilsvarende i Danmark, hvor formuesskatten ble fjernet i 1997, har man sett en markant økning i investeringer i oppstartsselskaper, noe som har bidratt til vekst i antallet nyetablerte bedrifter​.

Det er avgjørende å ha et verdiskapende, produktivt og lønnsomt næringsliv som sysselsetter så mange som mulig. Skatt påvirker både lønnsmottakere og bedriftseiere, og derfor må skattepolitikken fremme investeringer og vekst. Et dynamisk og omstillingsdyktig næringsliv er en av de viktigste garantiene for å sikre økonomisk vekst, velstand og norsk eierskap i fremtiden.

Gitmarks forståelse av formuesskattens påvirkning på gründere er mangelfull og misvisende. Austads historie er en klar påminnelse om behovet for en mer entreprenørvennlig skattepolitikk for å sikre et robust økosystem for entreprenørielle aktiviteter, og sist, men ikke minst, sikre norsk eierskap.

Dr. Glenn Agung Hole

Førsteamanuensis i entreprenørskap, økonomi og ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN)