Tapte 10 milliarder på å være undervektet i aksjer

Oljefondet har vært undervektet i aksjer i over et år mens aksjemarkedet har steget. – Det er ikke noen grunn til å forvente at det skal fortsette, sier nestleder Trond Grande. 

Publisert 14. aug. 2024 | Oppdatert 14. aug. 2024
Article lead
LEVERER TALL: Oljefondet publiserte tallene for første halvår. Her ved adm. direktør i Norges Bank Investment Management, Nicolai Tangen. Fondet presenterer rapporten fra Arendal, i forbindelse med Arendalsuka.  FOTO: Eivind Yggeseth

Oljefondets markedsverdi økte til 17.745 milliarder kroner i første halvår av 2024. Fondet fikk en avkastning på 8,6 prosent, tilsvarende 1.980 milliarder kroner. I andre kvartal var avkastningen på 2,1 prosent. 

– Aksjeinvesteringene har gitt veldig god avkastning i første halvår. Resultatet er særlig drevet av teknologiaksjene, først og fremst grunnet økt etterspørsel etter nye løsninger innen kunstig intelligens, sier leder Nicolai Tangen i Norges Bank Investment Management.

Kronekursen svekket seg mot flere av hovedvalutaene i løpet av halvåret. Valutabevegelsene bidro til å øke fondets verdi med 315 milliarder kroner. I første halvår ble det tilført 192 milliarder kroner til fondet.

Stygge tall i fornybar energi

I første halvår var avkastningen på fondets aksjeinvesteringer 12,5 prosent, avkastningen på renteinvesteringene var minus 0,6 prosent, mens investeringer i unotert eiendom fikk en avkastning på minus 0,5 prosent. Avkastningen på unotert infrastruktur for fornybar energi var minus 17,7 prosent.

Unoterte infrastruktur for fornybar energi utgjør kun 0,1 prosent av fondet. Verdien var ved utgangen av andre kvartal på 20 milliarder kroner. Likevel, er det prosentvise tapet stort:

«I første halvår ble verdien av investeringene påvirket negativt av økte kapitalkostnader», skriver Oljefondet. 

– Nåverdien på alle disse prosjektene har gått ned fordi renten med risikopåslag som vi bruker til å neddiskontere har gått opp. Det er en teoretisk verdivurdering. Det er veldig viktig å påpeke at man ikke må bruke for mye tid på de kortsiktige resultatene til så langsiktige investeringer, sier nestleder Trond Grande i Oljefondet til Finansavisen i Arendal.

Tapte 10 mrd. på å være skeptisk

Fondets avkastning var 0,04 prosentpoeng lavere enn avkastningen på referanseindeksen, tilsvarende 5 milliarder kroner. Aksjeforvaltningen slo derimot indeksen med 0,21 prosent.

Det som bidro til mindreavkastningen var eiendomsinvesteringene, samt fordi fondet har en undervekt i aksjer og overvekt i obligasjoner i samme periode som aksjemarkedet var sterkt.

Denne undervekten i aksjer bidro til minus 0,08 prosent i mindreavkastning, tilsvarende 10 milliarder kroner.

Mindreavkastningen fortsetter altså etter at 2023 ble første år på lenge med mindreavkastning. I fjor var den på minus 0,18 prosent, som delvis ble forklart med en undervekt i aksjer. 

Nicolai Tangen har gjentatte ganger de seneste par årene uttrykt bekymring for fremtidig avkastning i aksjemarkedet. 

«Jeg tror 2024 kommer til å bli et vanskelig år», sa han til Finansavisen i januar. 

Overfor Finansavisen sier Tangen at de «tar ansvar» for denne mindreavkastningen. Så følger Grande opp:

 – Det vi sier er at det (aksjemarkedet, red.anm.) har vært veldig sterkt, og det er ikke noen grunn til å forvente at det skal fortsette, sier han. 

Fakta om Oljefondet

  • Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, ble opprettet i 1996.
  • Ledes i dag av Nicolai Tangen.
  • Fondet er nå et av verdens største statlige fond og eier nesten 1,5 prosent av aller børsnoterte selskaper i verden.
  • Stortinget og Finansdepartementet har fastlagt rammene for forvaltning av fondet.
  • Fondets retningslinjer fastslår blant annet at det ikke skal investeres i selskap som er involvert i produksjon av atomvåpen, tobakk eller kullkraft.
  • Det samme gjelder selskap som medvirker til, eller er ansvarlige for miljøskader, grove brudd på menneskerettighetene eller «krenker individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner».
Kilde: NTB, Oljefondet, Finansdepartementet

Selger i Tesla, beholder Nvidia

I går ettermiddag publiserte fondet en oppdatert beholdningsoversikt. AI-aksjen Nvidia er nå tredje største aksjeinvestering i fondet. Selskapet har i det seneste året rykket oppover på listen ettersom verdien av selskapet har steget kraftig. Tross de seneste ukers kursfall er kursen opp 120 prosent.

Nylig skrev Finansavisen at landets største aksjefond, DNB Teknologi, har solgt seg ned i Nvidia i det siste grunnet for høy verdsettelse.

– Hvordan ser dere på NVIDIA nå? Er aksjen overpriset?

– Vi har ikke et veldig sterkt syn på det. De har en veldig sterk markedsposisjon, god leveranse og gode produkter. Den har gått opp mye… men samtidig er de en viktig del av indeksen, sier Tangen.

En av de hardeste kampene i internasjonalt næringsliv de siste årene har stått om Elon Musks fantasilønn som toppsjef i Tesla. Oljefondet har gått hardt ut mot gigalønnen, noe som fikk Musk til å kritisere Tangen på hans sosiale medium X.

Oljefondets eierandel i Tesla har nå falt fra 0,98 prosent til 0,95 prosent. Verdien av aksjene er redusert fra 78,4 milliarder kroner til 66,5 milliarder kroner, i hovedsak grunnet kursfall. Tesla er nå åttende største aksjeinvestering. 

FORSIKTIG: Nestleder Trond Grande i Norges Bank Investment Management. FOTO: Are Haram

Ny type risiko

Under presentasjonen poengterte Tangen at teknologi og geopolitikk henger sammen på en måte «vi aldri har sett før». 

Det er en helt ny type risiko, så vi er bekymret for det, sier han til Finansavisen.

– Har dere hedget dere for den risikoen?

– Vi har litt undervekt i de store teknologiselskapene, men vi har ikke hedget det helt ut. Det kan vi egentlig ikke hedge så mye. 

Finans

Informasjon om bruk av AI