Betryggende lave amerikanske inflasjonstall onsdag viste seg å ikke være voldsomt beroligende på markedene likevel. Inflasjonen er nå under 3 prosent og kjerneinflasjonen sank til 3,2 prosent. «Normalt» skulle dette fått markedsrentene til å synke og børsene til å stige på bedre utsikter til at Fed må kutte renten raskt og mye. De tunge amerikanske aksjeindeksene steg likevel bare temmelig moderat, mens lange renter heller trakk opp enn ned.
En viktig grunn er trolig at det viktigste spørsmålet om amerikansk økonomi ikke lenger er «når kommer inflasjonen under kontroll?», men «hvor hardt lander amerikansk økonomi?».
Litt av svaret var ventet i torsdagens viktige nøkkeltall. Førhandelen indikerte at det amerikanske aksjemarkedet posisjonerte seg for at svaret var «det går mot en myk landing».
Og det ser ut til å stemme: Detaljhandelen sjokket med en økning på hele 1,0 prosent, mot ventede 0,3 prosent, og tallet på nye dagpengesøkere sank videre etter forrige ukes uventet store fall.
– Glem resesjon
«Tallene, hvor det altså ventes at nivået har holdt seg oppe i starten av tredje kvartal, vil være viktig med tanke på å holde frykten for en større oppbremsing på avstand», var forhåndsvurderingen fra sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets.
– Vi må visst vente på en resesjon i USA, konstaterer han etter å ha sett tallene.
– Er resesjonen utsatt eller avblåst?
– Vi tror jo ikke det går mot en resesjon. Bildet er blitt mer usikkert, og vi skal ikke kimse av økningen i ledigheten i forrige «payrolls»-tall, men tallene vi har fått etterpå bekrefter at det står bedre til i amerikansk økonomi enn vi hadde trodd, mener Hov.
Aktivitet viktigere enn inflasjon
Hov trekker frem god vekst i detaljhandelen, både totalt og i den såkalte «kontrollgruppen» over varene som også inngår i BNP-indikatorene.
– Det er god fart i forbruket, og særlig i «kontrollgruppen», og det er positivt. Dessuten faller uketallet for nye dagpengesøkere videre etter forrige ukes nedgang. Etter de litt skremmende arbeidsmarkedstallene fra «payrolls», har utviklingen vist at momentet i arbeidsmarkedet nok er bedre enn de tydet på.
Resultatet er at Fed neppe må ty til et dobbeltkutt, altså 50 basispunkter ned, på styringsrenten neste måned, slik rentemarkedet en stund har priset inn som ganske sannsynlig.
– I forlengelse av inflasjonstallene onsdag, er sannsynligheten for et dobbeltkutt nå redusert. Men et kutt i september får vi åkkesom, slår Hov fast.
Rentemarkedet er enig: Toårsrenten skjøt i været med en oppgang på 0,142 prosentpoeng på flekken. Nå prises det inn bare rundt 20–25 prosent sannsynlighet for et dobbeltkutt i september. Der det inntil nylig var priset inn fem kutt før jul, endret det seg på flekken til 3,8 kutt torsdag ettermiddag.
Litt sprikende
Detaljhandelen hadde null vekst forrige måned, og markedet trodde på en liten økning til 0,3 prosent vekst. Selv det ville være for lite til å holde veksten de siste tre måneder på nivå med veksten tremånedersperioden før.
Etter at forrige sysselsettingsrapport for USA viste et voldsomt fall i tallet på nye stillinger, har de ukentlige tallene på nye dagpengesøkere fått økt fokus. Trenden i disse volatile tallene har vært klart stigende, men forrige ukes tall viste likevel et stort fall fra foregående ukes kraftig oppreviderte tall.
Endelig ville Empire State-indeksen og Philly Fed-indeksen kunne indikere om trykket i produksjonen steg gradvis videre, eller om aktiviteten totalt sett heller sank. I forkant var det særlig ventet en betydelig nedgang i Philly Fed, som fortsatt indikerer økt aktivitet, og tilnærmet null endring i Empire State, hvor aktiviteten har falt i noen måneder.
Her endte det uavgjort: Philly Fed stupte, mens Empire State steg.
Må likevel vente?
Alt dette er likevel mest av alt ventepølser før «månedens viktigste tall», sysselsettingsrapporten fra USA.
Citi venter at Fed tyr til et dobbeltkutt i september, «men det avhenger helt av sysselsettingstallene», mener Andrew Hollenhorst, sjeføkonom for USA i Citi.
Med mindre ledighetsraten faller med minst 0,1 prosentpoeng, er et slikt dobbeltkutt på 50 basispunkter sannsynlig, mener han. Hvis sysselsettingsveksten stiger brått, fra 233.000 til over 260.000, er det også fare for at dobbeltkuttet ryker.
