<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Onkel Skrue: – Skatteetaten tok Munch-dusøren min

Imran Saber, også kjent som David Toskas finanssjef under kallenavnet “Onkel Skrue”, mener staten urettmessig har tatt for seg av hans private midler – penger som blant stammer fra erstatning for overgrep og den omstridte Munch-dusøren. 

Publisert 13. sep.
Oppdatert 13. sep.
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 878 ord
Article lead
+ mer
lead
Rasende på staten: Mohammad Imran Saber (bildet), også kjent som Onkel Skrue, har gått til søksmål mot staten over to vedtak på tilleggsskatt.  Foto: Fredrik Grønningsæter
Rasende på staten: Mohammad Imran Saber (bildet), også kjent som Onkel Skrue, har gått til søksmål mot staten over to vedtak på tilleggsskatt.  Foto: Fredrik Grønningsæter

Det var stor kontrovers rundt tilbakeføringen av Edvards Munch “Skrik” og “Madonna”, som ble stjålet under et væpnet ran på Munchmuseet på Tøyen i Oslo i 2004. En dusør på fire millioner kroner ble utlovet for at maleriene skulle komme til rette – noe de til slutt gjorde. Politiet og påtalemyndigheten har aldri bekreftet hvem som faktisk fikk pengene.

Derimot har det gjennom årene blitt påstått at dusøren ble utbetalt til den kjente kriminelle Imran Saber, også kjent som “Onkel Skrue”. Saber ble for alvor et kjent navn i norsk offentlighet etter å ha vært David Toskas finansmann på begynnelsen av 2000-tallet. Han var involvert i både den såkalte Koffertsaken, hvor han skulle inndrive fem millioner kroner av den kjente finansakrobaten Thomas Øye, og i den såkalte Wonderboy-saken, som gjaldt smugling og heleri. 

– Har tatt alt

At det var Saber som mottok dusøren er noe han langt på vei har bekreftet tidligere. Men i begynnelsen av september, i rettssal 227 i Oslo tingrett, ble det også kastet nytt lys over hva som deretter skjedde med millionbeløpet. Ifølge Saber ble dusøren riktignok utdelt til ham, men pengene skal til slutt ha endt opp tilbake i statskassa.  

– De tok beslag i mine personlige eiendeler. De har tatt erstatningspengene jeg fikk av staten etter at det ble slått fast at jeg hadde vært mishandlet av barnevernet. Skatteetaten har til og med tatt dusøren min, forklarte en amper Saber fra vitneboksen. 

– Hvilken dusør snakker du om? skjøt dommeren inn. 

– Du vet, Munch-dusøren som ble utbetalt. Fire millioner kroner. Jeg kan ikke egentlig snakke om det. Det er en kjennelse fra Høyesterett. 

Du vet, Munch-dusøren som ble utbetalt. Fire millioner kroner. Jeg kan ikke egentlig snakke om det.
Imran Saber

Årevis med skattestrid

Den nylige seansen i tingretten handlet om at Saber mener seg urettmessig forfulgt av Skatteetaten i en årrekke. Etter flere rettsrunder, som Saber gjennomgående har tapt, gikk etaten i 2023 til det skritt å ilegge ham tilleggsskatt for uopplyste inntekter. En rasende Saber mener dette er komplett urimelig, og svarte med å saksøke staten. 

Skattemyndighetene mener at Saber har formidlet kunst, privatlån og solgt luksusgjenstander uten å betale hverken skatt eller moms i årene fra 2007 til 2015. Først vedtok de et opprinnelig arrestkrav på over 2,5 millioner kroner, i sammenheng med en større helerisak i 2016, hvor Saber var tiltalt. Her ble Saber ble først dømt, men siden frifunnet av Borgarting lagmannsrett i 2020.

Det satte imidlertid ikke en stopper for saken hos Skatteetaten, som sikret seg en rekke private eiendeler politiet hadde beslaglagt i forbindelse med helerisaken. Det dreide seg blant annet om gull, bilder av kjente kunstnere og biler. 

Siden har skattekravene for de aktuelle årene fortsatt å tikke inn. Hva gjelder tilleggsskatten, som kampen nå står om, får Kapital opplyst at det dreier det seg om vel 1,5 millioner kroner.

EMK og juridisk asymmetri

En rekke jusstudenter hadde funnet veien til tilhørerbenken under forhandlingene i Oslo tingrett, og de fikk servert en uvanlig seanse. Grunnet dårlig økonomi hadde ikke Saber en egen advokat. Han ble representert i retten av sin gamle venn og forretningspartner Henning Holstad.

Henning Holstad Foto: Fredrik Grønningsæter

På den andre siden av rommet satt Skatteetaten, ved advokat Arne Johan Dahl fra Advokatfirmaet Thallaug, som igjen var støttet opp av to av etatens saksbehandlere. Dahl har møterett for Høyesterett og er en erfaren og velrenommert forretningsadvokat.

Møtet mellom legmann og en skarpskodd jurist fremsto til tider noe bisart. Som da dommeren, Holstad og Dahl sammen diskuterte seg frem til hvordan saksøkerne burde formulere sin endelige påstand i prosedyren. Holstad og Saber argumenterte for at saken ikke burde vært behandlet som en sivilsak, men som en straffesak. 

– Vi mener at med en tilleggsskatt på over 60 prosent av det opprinnelige beløpet er det ikke lenger en tilleggsskatt, men en straffeskatt. Og straff hører hjemme i strafferetten. Denne saken burde ikke gått som en sivilsak over én dag. En straffesak hadde fått belyst forholdet skikkelig, og bevisbyrden hadde ligget hos staten, forklarer Holstad til Kapital. 

Vi mener at med en tilleggsskatt på over 60 prosent av det opprinnelige beløpet er det ikke lenger en tilleggsskatt, men en straffeskatt.
Henning Holstad, Sabers juridiske representant

Sentralt for søksmålet er også at saksøkerne mener Skatteetaten her parallellforfølger Saber for forhold han allerede er frikjent for i lagmannsretten. 

– Vi mener dette er et åpenbart brudd på menneskerettighetene. 

– Driver ikke næringsvirksomhet 

Et sentralt poeng for Skatteetaten er at Saber skal ha drevet kjøp og salg av de omstridte gjenstandene som næringsvirksomhet, mens Saber på sin side omtaler aktiviteten som hobby.

– Jeg har samlet hele livet. Helt siden jeg var på barnehjem. Jeg har samlet på gull, smykker, kunst og mye mer. Jeg har ikke drevet noen forretningsvirksomhet her, men solgt og kjøpt som privatperson. Det har vært en hobby, forklarte Saber fra vitneboksen. 

Saber og Holstad mener at vedtakene gjennomgående er basert feil premisser, og krever at skattekravene blir trukket tilbake.   

Skatteetatens advokat avviste kontant at etaten har opptrådd kritikkverdig. Han minnet om at saken tross alt var en sivil sak, og da må saksøker sannsynliggjøre kravet sitt. 

– Dette gjelder først og fremst brudd på saksøkers opplysningsplikt, som ikke ble fulgt i mange år, sa han om tilleggsskattens størrelse. 

Dette gjelder først og fremst brudd på saksøkers opplysningsplikt, som ikke ble fulgt i mange år.
Arne Johan Dahl, advokat Thallaug

Han avviste også at staten paralellforfølger Saber, men viste til at skattesaken må sees separat fra den avsluttede helerisaken.