Gjestekommentar: Vetle Lunde, senioranalytiker i K33 Research
De siste seks månedene har gitt markedet rikelig med tid og grunner til å selge. Spesielt har salg fra nasjonalstater og konkursbo skapt et unikt engangsselgerpress av størrelsesordenen 230.000 bitcoin, tilsvarende 150 milliarder kroner, over sommeren.
Til tross for pessimismen handles bitcoin på nivåer som vi knapt besøkte under de mest euforiske dagene i 2021. Det fundamentale bakteppet i markedet er solid, og åtte faktorer peker på vind i seilene fremover:
1. Det unike selgerpresset er over
Nedsalg fra konkursbo, og bitcoin-nedsalg fra myndigheter knyttet til kriminalitetsbeslag, er nå ferdigstilt. At bitcoin har holdt seg såpass stabil gjennom dette overhenget viser prov på vedvarende etterspørsel.
2. Endring i pengepolitikken
Vi står i et taktskifte i pengepolitikken, ettersom den amerikanske sentralbanken har skiftet fokus fra inflasjon til arbeidsmarkedet. Samtidig har den kinesiske sentralbanken gjort rentekutt, og lempet i bankreservekrav. Dette bidrar til økt likviditetstilførsel i globale markeder, og har historisk vært stimulerende for aksjer og knappe råvarer.
Bitcoin har en tendens til å følge globale likviditetsmønstre, og forklaringen er enkel. Når prisen på konvensjonelle penger blir billigere (lavere rente) og tilgangen høyere (lavere bankreservekrav), har knappe penger (gull og bitcoin) en tendens til å stige i verdi.
3. En ny ETF-bølge i emning
Opsjoner på bitcoin-ETFer forventes lansert i fjerde kvartal, og investorer får nå tilgang på nye regulerte instrumenter som gir bitcoin-eksponering. Nåværende relativ derivateksponering i bitcoin er forsvinnende liten sammenlignet med tall fra aksjemarkedet. Regulerte opsjoner vil kunne modne markedet ytterliggere, men før den tid må mer bitcoin absorberes av markedspleiere før priser kan stilles.
4. Motsatt konkursbo-effekt: FTX
I fjerde kvartal forventes det at FTXs famøse konkursbo vil distribuere rundt 14,5 milliarder dollar til kreditorer. Vi forventer at 2,4 milliarder av disse distribusjonene vil finne veien tilbake til kryptomarkedet.
5. Det amerikanske valget
Trump har gjort det han kan for å fri til kryptovelgere. Han lover mer rettferdig regulering, bedret banktilgang for amerikanske kryptoaktører, og at den amerikanske stat skal holde langtidseksponering i bitcoin. Odds-favoritt Kamala Harris er mer nøktern, men trekker frem at hun vil bidra til ytterligere vekst av sektoren i USA.
6. Det produseres færre bitcoin, men effekten treffer med forsinket effekt
Utstedelse av nye bitcoin falt med 50 prosent i april. Minerne som mottar og selger disse bitcoinene har tilpasset seg lavere belønning med å bygge bitcoin-inventar før halvering. Regnskapstall tyder på at disse inventarene snart er tømt. Dette taler for at halveringen vil få effekt fremover, i likhet med tidligere sykluser hvor sterke markeder har vokst frem et halvår etter halveringen.
7. Andre mønstergjentagelser
Det er nå 700 dager siden bitcoins bunn i 2022. De to tidligere bull-markedene i krypto varte begge i 1060 dager fra topp til bunn, med hovedtyngden av avkastningen innenfor siste kalenderår.
8. Høysesong for bitcoin
Mantraet sell in May and stay away er absolutt gjeldende i bitcoin. Historisk har oktober til april vært bitcoins klart sterkeste periode. De siste fem årene ville en investor som kjøpte bitcoin 30. april og solgte 30. september hatt negativ avkastning på 29 prosent, mens en investor som kjøpte 30. september og solgte 30. april ville hatt positiv avkastning på 1.449 prosent.
