<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Senker veksten mye

Inflasjonssjokket, krigsutbrudd, klimakatastrofer og AI vil dempe BNP-veksten med 1,2 prosentpoeng, mener IMF.

Publisert 15. okt. 2024
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 2 ord
Article lead
EN FORSMAK: Orkaner som den nylige «Milton» i USA, etterdønningene etter inflasjonshoppet og globale konflikter vil dempe global vekst betydelig, tror IMF. Foto: NTB

Etter pandemiårene har den makroøkonomiske usikkerheten generelt avtatt noe. De siste par årene har imidlertid nye kilder til usikkerhet kommet til. Det betyr i seg selv at de fleste lands BNP-vekst vil forbli lavere i årevis fremover, skriver IMF i sin Global Financial Stability Report.

Hoppet i inflasjon på vei ut av pandemien førte til kraftig omlegging av pengepolitikken. Fordi de fleste land brått var i ukjent terreng, har aktørene i økonomien ikke vært sikre på hvor raskt, hvor hardt og hvor lenge de ulike sentralbankene ville gå til verks for å stagge inflasjonen. 

Resultatet er den høyeste usikkerheten knyttet til pengepolitikken i moderne tid, viser IMF-rapporten. Dette har blant annet gitt seg utslag i brå hopp i VIX-indeksen, som måler investorers usikkerhet om utviklingen.

1,2 prosentpoeng ned

Om makroøkonomisk usikkerhet øker til samme nivå som før finanskrisen, vil det i seg selv dempe neste års vekst i BNP med 1,2 prosentpoeng i gjennomsnitt, anslår IMF. Allerede et kvartal etter et økonomisk sjokk vil BNP-veksten ha sunket med minst 0,5 prosentpoeng, og effekten stiger i minst syv kvartaler og holder seg i minst tre år.

IMF nevner kort krigene i og rundt Europa som en egen kilde til makroøkonomisk usikkerhet, men bruker til gjengjeld mye tid på AI. Ingen vet ennå mye om hvordan AI vil påvirke økonomiske strukturer eller risikobildet.

«Selv om slike innovasjoner har fordeler, skaper de også systemiske kompleksiteter som kan akselerere sjokk og forsterke effektene fra makroøkonomisk usikkerhet på finansiell stabilitet», mener IMF.

Samtidig som fremveksten av AI i seg selv øker usikkerheten, anbefaler IMF å bruke nettopp AI til bedre å predikere utfallene i perioder med høy makroøkonomisk usikkerhet. Maskinlæringsmodeller og AI-basert tekstanalyse vil sette myndighetene bedre i stand til å se hva som er på gang.

IMF-rapporten trekker også frem klimasjokk som kilde til økt makroøkonomisk usikkerhet. 

Gjeld forsterker problemet

Når et økonomisk sjokk inntreffer, og usikkerheten stiger, vil det særlig dempe husholdningenes konsum og bedriftenes investeringer. Økt usikkerhet skaper i seg selv økt volatilitet, som forsterker utslagene. Og utslagene smitter raskt mellom land.

Hvor hardt dette slår ut avhenger sterkt av hvor solid det økonomiske rammeverket er. 

Land som allerede før et sjokk hadde høy gjeld, enten for staten, husholdningene og/eller bedriftene, rammes av et større fall i BNP-veksten. Derfor anbefaler IMF strenge tiltak for å regulere utlånsveksten.

Dessuten vil en transparent og troverdig pengepolitikk dempe utslagene av økonomiske sjokk ved å stabilisere inflasjonsforventningene.

Tilsvarende kan troverdige handlingsregler i finanspolitikken, som maksimalgrenser for underskudd og/eller gjeld, dempe markedsutslagene.

Ikke bare må politikken være troverdig. I tillegg må enkeltland ikke forsøke å kjempe mot valutakursutslag som følger usikkerheten. I stedet må valutakursene få lov til å svinge og dempe negative utslag.