Norge har knapt noen fortrinn når det gjelder batteriproduksjon. Vi er ikke et lavkostland, og vi har små miljøer innen grunnforskning på batteriteknologi sammenlignet med USA og Kina.
Jeg bør kanskje opplyse at jeg også selv driver noe med grunnforskning innen fysikk som kan ha relevans for fremtidige batterier, men jeg har ingen ambisjoner om produksjon i Norge. Skulle Norge få et praktisk relevant gjennombrudd innen batteriforskning, er nok den beste løsningen å ta patent og selge det til aktører i utlandet med bedre kapasitet og lavere kostnadsstruktur. Dette blir altså neppe den nye oljen for Norge. Vi har altfor få produksjonsfortrinn.
Det som trolig forhindrer Norge fra å bli dette er dogmer, misunnelse og en snever oppfatning blant mange om at finans ikke er grønt
Norge bør tenke helt nytt og utarbeide en fornuftig strategi for hva vi skal leve av når oljealderen fases ut. Dessverre er det i dag ofte viktigere, både i politiske og akademiske kretser, å slenge rundt seg med ord som bærekraft og grønt, enn å bygge på solid kunnskap. Vi trenger nøyaktige risikoberegninger før vi setter skattebetalernes penger i prosjekter som batterieventyr.
Norge har mye kapital per innbygger (stort sett allokert til Oljefondet), og vi har tilrettelagt godt med universitetsutdanning. Oljefondet er et av verdens største investeringsfond, og har gjort det ganske så bra så langt. Det vi kan leve av etter oljen kunne være å bygge opp finans- og IT-sektoren til å bli ledende i Norden. Vi kunne tiltrukket oss mye kapital fra utlandet som kunne blitt forvaltet herfra om man hadde tilrettelagt politisk for det.
Strategien burde være å etablere Nordens finans- og IT-sentrum. For å få til dette må skattepolitikken endres dramatisk, slik at Norge blir mer lukrativt enn andre land i Norden og Europa å etablere finansforvaltning samt IT-bedrifter i. Det må også være en langsiktig, tverrpolitisk avtale om at man ikke plutselig kan endre skattereglene i investorenes disfavør. Å tiltrekke seg storkapital fra utlandet krever at man bygger opp tillit. En slik tillit har Norge i stadig mindre grad, vi anses av mange utenlandske investorer som et land med stor politisk risiko fordi man historisk plutselig og nærmest uten forvarsel dramatisk har endret skatteregler, slik det ble gjort med lakseskatten. Tillit kan kun bygges opp over tid, men kan ødelegges på en dag. Langsiktighet er derfor et must.
Det som trolig forhindrer Norge fra å bli dette er dogmer, misunnelse og en snever oppfatning blant mange om at finans ikke er grønt. Det er gjennom forvaltning av storkapital og bestemmelsen om hvor denne skal investeres, at Norge trolig kan få størst innflytelse på hvordan en bærekraftig verden kan bli.
Espen Gaarder Haug
Professor i finans, Handelshøyskolen, NMBU
