Goldman Sachs: Dette bør investorer vite om valget i USA

Goldman Sachs har kartlagt de største forskjellene mellom Trump og Harris, hvem som blir vinnerne i markedet, og hvordan markedet reagerte etter valget i 2016.

Publisert 24. okt. 2024 | Oppdatert 24. okt. 2024
Article lead
12 DAGER IGJEN: Kamala Harris, demokratenes representant, og Donald Trump, republikanernes representant. Foto: AFP/NTB

Goldman Sachs har svart på de mest stilte spørsmålene om valget, inkludert forskjellene i politikken, hvem som blir vinnerne i markedet, og hvordan markedet reagerte etter valget i 2016.

«Drill Baby Drill»-utsagnet til Trump er det første som blir trukket frem under energipolitikken. Utsagnet refererer til planene hans om å oppheve subsidier i IRA (Inflation Reduction Act) knyttet til grønn teknologi. Han vil fjerne hindringer for olje- og gassutvikling samt bygging av kraftverk, utvide LNG-eksporten, og reversere restriksjoner på klimagassutslipp, skriver Lindsay Matcham, trader i Goldman Sachs.

På den andre siden vektlegger Harris å investere i rene energikilder, skriver traderen.

Skatt og immigrasjon

Trump vil kutte selskapsskatten til 15 prosent (kun for innenlands produksjon, ikke en generell sats for alle amerikanske selskaper), mens Harris vil øke den til 28 prosent. 

Samtidig vil Harris firedoble skatten på tilbakekjøp av aksjer og øke skatten på utenlandske inntekter for amerikanske selskaper, skriver Matcham.

Trump planlegger å redusere innvandringen, styrke immigrasjons- og tollmyndighetene (ICE), øke straffen for ulovlig innvandring og visumoverskridelse, og deportere uautoriserte immigranter som allerede er i USA. 

Harris ønsker å bevilge mer penger til innvandringskontroll, gjenopplive en avtale om grensesikkerhet som vil gi presidenten myndighet til å stoppe asylsøknader hvis grensekryssinger blir for høye. Harris vil også utvide lovlig innvandring og tildele 50.000 nye innvandringsvisa pr. år i fem år.

Handel

Ifølge Goldman er det rapporter som antyder at Trump vil ha større finanspolitiske underskudd enn Harris, men begge ligger an til å øke underskuddet.

Trump ønsker å innføre generell toll på 10–20 prosent på alle importvarer, 60 prosent på all import fra Kina, samt oppheve Kinas permanente normale handelsrelasjon (PNTR).

Harris ønsker å støtte amerikansk eierskap innen halvledere, ren energi og AI, og vil ikke tolerere urettferdige handelspraksiser fra Kina eller andre. Hun vil bruke målrettede og strategiske tollsatser for å støtte amerikanske arbeidere, heter det fra Goldman.

Vinnere i markedet

Den første «republikanske vinneren» i markedet som Goldman trekker frem, er finanssektoren. Neste er selskaper i konstruksjonssektoren, også energisektoren vil trolig gjøre det bra under Trump, med kull- og stålprodusenter i spissen. Juridiske selskaper og selskaper som driver med innenlandsk sikkerhet blir trolig vinnere. Videre er selskaper som har nær 100 prosent av salget sitt fra små bedrifter. Siste på listen er krypto- og Bitcoin-sensitive aksjer.

«Vår kurv med Bitcoin-sensitive aksjer har styrket seg i takt med Trumps valgodds», legger traderen til.

«Demokratiske vinnere» ifølge Goldman, er ikke overraskende fornybar aksjer, for eksempel selskaper som kan tjene på IRA, og grønn transport. Helseforsikring og -utvikling og mottakere av velferdsprogrammer og sosiale tjenester kan bli vinnere. Barneomsorg, mottakere av infrastrukturutgifter og elektrifisering er også vinnerne, tror Matcham.

Markedet etter 2016-valget

Aksjer reagerte kraftig negativt og nådde maksimal nedgang intradag, da Trump vant, men aksjer hentet seg inn igjen. Selskaper i byggbransjen (murbygging langs grensen) og finanssektoren var vinnerne, skriver Matcham.

Dollaren falt da Clinton tapte, men hentet seg inn igjen «da frykten for den negative effekten Trump kunne ha på USAs økonomi, avtok», heter det.

Gull steg kraftig på valgnatten før det roet seg. Det var en dramatisk reversering etter hvert som markedet innså at mindre regulering, lavere skatter og et næringsvennlig marked var i emning, heter det.

«Kinesiske aksjer falt med rundt 10 prosent, forsvarstunge aksjer med 1 prosent, teknologisektorens prestasjon var dempet (+3 prosent), men energiselskaper steg med 9 prosent, og små selskaper samt Russell-indeksen økte med 12–14 prosent. Amerikanske banker var de største vinnerne med en økning på 17 prosent», skriver traderen.

Finans

Informasjon om bruk av AI