Utnevnelsen av hedgefondforvalteren Scott Bessent til finansminister i Donald Trumps regjering fra 20. januar er godt mottatt i markedene. Også Ed Yardeni i Yardeni Research tror Bessent er et godt valg, og venter en kraftig vekstperiode for USA de neste årene.
Da valget ble kjent, falt amerikanske tiårige statsrenter fra 4,42 til 4,28 prosent, «en tillitserklæring fra markedet», ifølge Yardeni.
Bessent har tidligere i år støttet Yardenis vekst-scenario, «Roaring 2020s», og får nå støtte tilbake.
Under Trumps forrige presidentperiode styrket S&P 500 seg systematisk gjennom de fire årene. Fra valgutfallet var klart tidlig i november denne gangen var oppturen først sterkere, men er nå tilbake på samme trend som sist.
– 3-3-3 gir vekst
Bessents første intervju etter utnevnelsen, til Wall Street Journal, bekrefter at skattekutt står i fokus. Bessent har varslet at midlertidige, pandemirelaterte, skattelettelser skal gjøres permanente. I tillegg skal skatt på tips, overtidsbetaling og trygdeytelser bort.
Bessents økonomiske plan er kalt «3-3-3», og viser til målet om 3 prosent årlig BNP-vekst, et underskudd på statsbudsjettet på mindre enn 3 prosent av BNP og minst 3 millioner flere fat olje (eller oljeekvivalenter) produsert.
Yardeni tror veksten vil vise seg sterkere. Skattekuttene og dereguleringer vil trolig løfte produktivitetsveksten.
«I så fall kan en BNP-vekst på 3,5–4,0 prosent være mulig å oppnå ut dette tiåret», mener Yardeni.
Dette er omtrent samme vekst som under de to foregående periodene med ekstra produktivitetsvekst, sent på 1960-tallet og umiddelbart før finanskrisen.
Toll-frykt
Det betyr ikke at alt er rosenrødt. Yardeni understreker at Trump denne gangen starter med et høyere inflasjonstrykk. Dessuten er amerikanske langrenter nå mer enn dobbelt så høye, og sammen med langt høyere statsgjeld og et budsjettunderskudd som i utgangspunktet er dobbelt så høyt gir det minst 1 billion dollar i økte renteutgifter årlig.
Hvis Bessent mener alvor med å få ned budsjettunderskuddet, må dermed veksten i privat sektor først kompensere for dette, før det gir ekstra vekst, og det må skje uten å øke inflasjonen.
Dessuten kom bekreftelsen på en mulig toll- og handelskrig mange hadde ventet bare få timer etter Bessent-nyheten. Dette fikk langrentene til å trekke noe opp igjen.
