Kredittrisikopremien på obligasjonsgjeld med kredittvurdering BB+ til B– i det globale høyrentemarkedet har vist en fallende trend over de siste to årene. Ved utgangen av november var kredittrisikopremien på 2,44 prosent på indeksnivå. I perioden etter finanskrisen, det vil si fra mars 2009, har kredittrisikopremien bare vært lavere enn dagens nivå i 31 av totalt 4.109 handelsdager, tilsvarende 0,75 prosent av tiden. Det er dermed ikke særlig kontroversielt å si at dagens kredittrisikopremie er lav i et historisk perspektiv.
Kredittmarkedet er syklisk og psyken til markedet er en viktig driver for risikovilligheten og prisingen. I perioden like etter en nedtur er investor fortsatt skeptisk og krever en relativt høy kredittrisikopremie og stram låneavtale for å være villig til å gi lån. Etter hvert som tidene blir bedre, vokser optimismen og investor reduserer sine krav til kompensasjon og tilhørende lånevilkår. Selskapene fortsetter å levere, få selskap misligholder, og euforien griper til slutt markedet.
På dette tidspunktet er det ikke lenger et spørsmål om selskapet kan få lån, men hvor mye de vil låne. Investorene er i lykkerus, tilbyr lån med lave marginer og lånevilkår ofres knapt en tanke. Men så melder realitetene seg; selskapene leverer dårligere resultater, og misligholdet øker. Euforien glir over i frykt, anger og pessimisme.
Redselen sprer seg i markedet og kredittrisikopremiene øker. Omfanget av nye lån avtar, da selskapene ikke ønsker å låne dyrere enn hva de kunne nylig. Markedet surner og til slutt er investor for redd til å gi nye lån. Omfanget av mislighold og restruktureringer øker, panikken tar over og til slutt er markedet stengt for all kredittgivning. Man har da nådd en ny bunn i kreditt(p)sykelen. Men fortvil ikke. Snart vil investor igjen, smålig skeptisk, begi seg ut på en ny sykeltur.
Psykologien i kredittmarkedet bidrar til store variasjoner i kredittrisikopremien og forsterker sykler. Kredittrisikopremien skal kompensere investor for tapsrisiko hvis låntaker misligholder lånet, samt for en rekke andre risikoer som volatilitet, svak likviditet og risikoer av mer makroøkonomisk og sektorspesifikk karakter.
Forventet tap er produktet av sannsynligheten for at låntaker misligholder (Probability of Default / PD) og tapet investor lider gitt at låntaker misligholder (Loss Given Default / LGD). S&Ps statistikk tilbake til 1981 viser en gjennomsnittlig årlig misligholdsrate på 2,37 prosent blant selskap med kredittvurdering BB+ til B- globalt.
I situasjoner hvor det har oppstått mislighold, har investor gjennomsnittlig tapt cirka 60 prosent av utlånet. Basert på disse lange dataseriene er dermed forventet tap på utlån til selskap med kredittvurdering BB+ til B- cirka 1,42 prosent pr. år. Gitt dagens kredittrisikopremie på 2,44 prosent er det bare 1,02 prosent igjen i samlet årlig kompensasjon til investor for alle de øvrige nevnte risikoene som lånet er eksponert mot.
Det er aldri godt å si nøyaktig hvor vi er i en kredittsykel. Det man likevel kan slå fast er at dagens prising, i et historisk perspektiv, indikerer at vi nærmer oss en topp.
Så før euforien fullstendig griper markedet, er det kanskje tiden for å tenke mindre på FOMO og mer på bokstavforkortelsene PD og LGD, og hvorvidt man som investor i dagens marked blir tilstrekkelig kompensert for den risikoen man faktisk er eksponert mot.
