<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Magisk trylling om formuesskatt blir likevel ikke riktig

Frischsenterets konklusjon er åpenbart tullball. Likevel er den grunnlaget for at de som leder Norge i dag påstår at formuesskatt er positivt for bedriftene, skriver Per Christian Goller i Aprila Bank.

Publisert 4. des. 2024
Lesetid: 3 minutter
Article lead
+ mer
lead
RARE FORUTSETNINGER: LO-leder Peggy Hessen Følsvik gjentar budskapet i Frischsenterets rapport om at formuesskatt er bra for gründerbedrifter. Her sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: NTB
RARE FORUTSETNINGER: LO-leder Peggy Hessen Følsvik gjentar budskapet i Frischsenterets rapport om at formuesskatt er bra for gründerbedrifter. Her sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: NTB

LO-leder Peggy Hessen Følsvik, LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) refererer stadig til Frischsenterets rapport om formuesskatt fra 2020 som dokumentasjon på at økt formuesskatt gir økt sysselsetting og ikke påvirker investeringer i bedrifter.

LO-lederen gikk hardt ut mot MIT-professor Scott Stern på Dagsrevyen 14. november. Han hadde fortalt studenter i Trondheim at Norge mislykkes med innovasjon, og at årsaken er den norske formuesskatten, som er avskrekkende for innovatører og investorer og hindrer vekst i Norge.

Her svarer LO-lederen at formuesskatten er bra for gründerbedrifter.

Frischsenterets rapport om formuesskatt fra 2020 konkluderer med at «økt formuesskatt for majoritetseiere i nært eide, små og mellomstore virksomheter i gjennomsnitt bidrar til å øke sysselsettingen i den virksomheten de eier» og «Vi finner ingen effekter av formuesskatten på foretakets investeringer i fysiske driftsmidler (maskiner mv.).»

Her er det noe som skurrer. Det var mye som gikk galt for disse forskerne underveis, og det blir raskt tydelig når man leser rapporten.

Forskerne definerte selv sitt oppdrag, og de inkluderte da bare bedrifter der én husholdning eier minst 50 prosent, og der det er minst ett årsverk.

Så vurderte de bare spørsmålet «påvirker formuesskatten investeringer og sysselsetting i små bedrifter som kontrolleres av én husholdning som betaler formuesskatt».

De forsket derved bare på «innelåste» små eiere; enkelthusholdninger som eier og mest sannsynlig også arbeider i en liten familiebedrift.

Driver denne familien et lite regnskapsbyrå eller et blikkenslagerfirma, er familien avhengig av sin lønn og daglige arbeid i bedriften. Dette er altså en gruppe som er «innelåst» i virksomheten, og må overleve endringer i skattebelastning og andre utfordringer.

Jeg må skuffe regjeringen og LO her – når staten tar mer penger fra eieren, har ikke eieren mer penger til å betale lønn og investere i bedriften

Så antar forskerne at det bare er en liten andel (8–12 prosent) som må ta penger ut av virksomheten for å betale formuesskatt. «For akkurat denne gruppen finner vi indikasjoner på negative sysselsettingseffekter (én krone mer i formuesskatt reduserer lønnssummen i virksomheten med 36 øre samme år).»

Så for de som må ta utbytte for å betale formuesskatt, er formuesskatt altså negativt for bedriften. Det virker fornuftig.

Men dette kan regjeringen og LO overse, for heldigvis antok forskerne at 88–92 prosent ikke trengte å ta utbytte for å betale formuesskatt:

«Motsatsen til dette er at vi for de resterende majoritetseierne, uten svak likviditet, finner en sterkere positiv effekt (én krone mer i formuesskatt øker lønnssummen i virksomheten med 56 øre samme år og 98 øre to år etter).»

Så her konkluderer de altså med at økt formuesskatt gir høyere lønn og ingen endringer i investeringskapasitet. Dette er jo åpenbart tullball, men er selve grunnlaget for at de som leder Norge i dag påstår at formuesskatt er positivt for bedriftene.

Om man vil knytte økte lønnsutgifter i denne lille familiebedriften til formuesskatt, slik forskerne gjør, er det mest sannsynlig at familien økte sin lønn for å betale formuesskatt. Og ikke at økt formuesskatt gir mer penger til lønnsøkninger.

Her kommer vi til enda en svakhet ved undersøkelsen: de skriver at de kun har sett på kortsiktige effekter.

Fleksibiliteten til å tilpasse seg skatteendringer og flytte kapitalen til andre investeringsobjekter er svært begrenset i det korte bildet når man driver et lite, familiedrevet regnskapskontor eller en blikkenslagervirksomhet. De fortsetter, for de er avhengig av sitt inntektsgivende arbeid. De befinner seg i en annen verden enn disse forskerne.

Jeg må skuffe regjeringen og LO her – når staten tar mer penger fra eieren, har ikke eieren mer penger til å betale lønn og investere i bedriften. Slik er den virkelige verden, selv om disse forskerne tryller frem noen magiske, men helt uriktige argumenter for det motsatte.

Per Christian Goller

Medgrunnlegger av Aprila Bank

Finans
Politikk

Informasjon om bruk av AI