I starten av desember skal Donald Trump angivelig ha vitset om at Canada burde bli den 51. staten i USA under en middag med Canadas statsminister Justin Trudeau.

Karl Johan Molnes og Ketil Solvik-Olsen diskuterer hvorvidt Norge burde bli den 52. amerikanske staten. Eller, skal Norge bli amerikansk før Canada?

For å sette kontekst på makroen i Canada: Siden 2019 har Canadas statsgjeld økt med 70 prosent, fra 685 milliarder canadiske dollar (ca. 5,4 billioner norske) til 1,17 billioner canadiske dollar i 2023, ifølge Canadas finansdepartement. Det tilsvarer 9,17 billioner norske kroner.

Statens bruttogjeld som andel av BNP steg fra 2019 til 2020 fra 90,2 til 118,2 prosent. Siden har gjeldsbelastningen falt noe, fra toppen men gjelden ligger fortsatt godt over BNP, på 107,5 prosent i 2023. Nedgangen fra 2022 har imidlertid flatet ut, da gjelden i 2022 var på 107,4 prosent.

Gjelden som andel av BNP for den ikke-finansielle delen av privat sektor (ikke-finansielle bedrifter og husholdninger red.anm.) ligger på 219,4 prosent etter årets andre kvartal, ifølge BIS. Gjeldsbetjeningsgraden i ikke-finansiell sektor steg til 24,9 prosent etter årets andre kvartal. 

Det betyr at hver fjerde canadiske dollar som tjenes i landet går til å betjene gjeld.  

Asylsøknadene til landet har også skutt i været siden 2020, hvor det i januar i ble registrert 4.670 nye asylsøkere. I november i 2024 var tallet steget til 14.200 asylsøkere.

Siden januar 2020 har arbeidsledigheten i landet steget fra 5,7 prosent til 6,8 prosent i november i år. Etter pandemien var ledigheten på sitt laveste på 4,9 prosent i juni og juli 2022.