I desember publiserte NRK en sak om nordmenn som blir nektet å bruke bankkortet sitt i utlandet på grunn av det såkalte betalingsformidlingsforbudet. Forbudet er en del av pengespilloven, og er ment å gjøre det vanskelig for nordmenn å sette inn – og ta ut – penger hos utenlandske tilbydere av pengespill.
Betalingsformidlingsforbudet favner vidt og begrenser nordmenns mulighet til å spille hos utenlandske spillselskaper, til tross for at dette i seg selv er lovlig.
Reelt sett har forbudet kun én hensikt: å tvinge deg og meg til å bruke penger i den norske stats egen spillbutikk – Norsk Tipping og Norsk Rikstoto – og ikke hos andre, lovlige konkurrenter.
Å bruke lovverket for å forsvare statens egne interesser er noe som gjøres stadig vekk. Men lover er sjelden perfekte, og selv om intensjonene er gode, hender det ofte at de ender opp med å treffe skjevt. Da er det viktig at de justeres og tilpasses det opprinnelige målet.
I tilfellet med betalingsformidlingsforbudet, har man endt opp i en situasjon der Finanstilsynet har instruert norske banker i å stoppe alle pengetransaksjoner som kan tenkes å involvere internasjonale pengespillaktører. Rent praktisk dreier dette seg om at pengespilltransaksjoner merkes med en spesifikk kode. Når denne koden dukker opp i bankenes system, stoppes transaksjonen. Utfordringen er at mange andre lovlige pengeoverføringer, både i og utenfor betalinger for pengespill, merkes med samme kode – og dermed stanses.
Norske myndigheter dytter ansvaret for denne EØS-stridige praksisen over på banker og finansinstitusjoner. Det er disse som løper risikoen for erstatningsansvar når kunder får lovlige overføringer stoppet eller kontoer stengt som følge av feil praksis initiert av Finanstilsynet.
Derfor har advokatselskapet Schjødt og Bransjeforeningen for Onlinespill (NBO) bedt ESA (EØS-avtalens klageorgan) se nærmere på denne særnorske praksisen. I klagen vår til ESA anfører vi at måten betalingsformidlingsforbudet praktiseres på, er et klart brudd på EØS-avtalens grunnprinsipper om fri bevegelighet og på kravet til at alle tiltak som begrenser fri bevegelighet skal være forholdsmessige.
I NRKs sak uttaler norske myndigheter, gjennom Lotteritilsynet, at de, utrolig nok, ikke tror på at nordmenn opplever å få lovlige banktransaksjoner stoppet. Med en slik holdning blir det desto viktigere å få avklart om statens praksis faktisk er lovlig.
Carl F. Stenstrøm
Generalsekretær i NBO
