Etter den gedigne inflasjonsoverraskelsen mandag, var det stor spenning rundt Teknisk beregningsutvalgs (TBU) nye prognoser tirsdag.
For drøyt tre uker siden anslo TBU årets inflasjon til 2,5 prosent. Mandagens KPI-tall for februar viste et hopp på 1,3 prosentpoeng til 3,6 prosent inflasjon, et helt prosentpoeng høyere enn Norges Bank ventet. Dermed var det duket for at også TBU måtte jekke opp sitt anslag, og i praksis «gulvet» for årets lønnsoppgjør.
Oppjusteringen er fra 2,5 til 2,7 prosent, mindre enn analytikerne hadde ventet etter mandagens tall.
Likevel marskutt?
– Oppjusteringen fra TBU er ikke nok til å fjerne marskuttet. Jeg heller fortsatt mot at Norges Bank kommer med et «haukete kutt», sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets, og slår fast at Norges Bank om to uker vil jekke opp rentebanen synlig.
I rentemarkedet er det fortsatt priset inn 50 prosent sannsynlighet for et rentekutt nå i mars.
Hov peker i en kommentar også på at sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO overfor Klassekampen knytter årets lønnsvekst til konkurranseutsatt sektors lønnsomhet, og ikke til inflasjonen.
– Jeg ville fortsatt kuttet renten i mars, og heller sett an om matprisene utvikler seg sånn som før pandemien, mente sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank før TBUs oppdaterte tall ble kjent.
– Dette var lavere enn fryktet, og mer i tråd med min lesing av inflasjonsutviklingen, mener Martinsen etter at TBU-tallene ble kjent.
Han viser til at hvis forhandlingene ender med 1,5 prosent reallønnsøkning i år, så tilsvarer det med TBUs nye tall en lønnsramme på 4,4 prosent. Dette er ikke langt over Norges Banks prognose fra desember, en lønnsvekst på 4,2 prosent.
Nytt sesongmønster?
Matprisene utviklet seg helt annerledes enn i februar i fjor. Martinsen mener det var fjoråret som skilte seg ut, og ikke årets prisutvikling.
I tillegg er konsumprisindeksen mye preget av politisk styrte priser, som på fergereiser, SFO og skole.
TBU skriver i sin pressemelding at «økningen i tolvmånedersveksten for KPI i stor grad er midlertidig» etter mandagens høye KPI-tall.
TBU venter imidlertid at inflasjonen trekkes ned av strømprisene. Det betyr også at kjerneinflasjonen, KPI-JAE, blir høyere, 3,1 prosent i år, oppjustert med 0,2 prosentpoeng.
Allerede i andre kvartal vil inflasjonen, ifølge TBUs prognoser, falle til 2,3 prosent. Så snur det delvis, og i tredje kvartal må vi forberede oss på 3,0 prosent inflasjon igjen.
Økte marginer?
Selv om sesongmønsteret kan forklare noe av overraskelsen fra matprisene, medgir Martinsen at prisveksten er sterkere enn verdensmarkedsprisene eller andre faktorer skulle tilsi.
En mistanke er derfor at butikkene og matvarebransjen har økt sine marginer betydelig.
– Spørsmålet er om matvareprisene har nådd et nytt nivå, med vedvarende høye marginer, eller om sesongmønsteret vil vende tilbake til utviklingen fra før pandemien ut året, mener han.
For hvis det tradisjonelle sesongmønsteret slår til, vil inflasjonen falle raskt fra april og gjennom sommeren på grunn av baseeffekter.
– Vi tror at deler av økningen i prisveksten på matvarer vil bli reversert, slik at kjerneinflasjonen vil falle ned mot 2,5 prosent i løpet av sommeren.
Vente-og-se-holdning
I så fall vil det fortsatt være riktig av Norges Bank å senke renten om to uker, som tydelig indikert i desember og januar.
– Da vil det være riktig å gjennomføre det første rentekuttet i mars, og samtidig signalisere at usikkerheten rundt inflasjonen har økt, mener Martinsen.
Hvis inflasjonen likevel ikke faller utover våren, kan Norges Bank fra rentemøtet i juni velge en vente-og-se-holdning.
– Men det store bildet er likevel at retningen for rentene skal være nedover, mener han.
