Dette skriver utenlandske aviser på lederplass
I flere tiår har USA stått ved sine venners side og avskrekket sine fiender. Nå snus denne stabiliteten på hodet, ettersom Donald Trump presser allierte og søker avtaler med motstandere. Nå må landets kuede allierte ta seg sammen. Det er ikke nok å blidgjøre Trump med smiger og ettergivelse.
På hjemmebane møter Trump checks and balances. Utenfor landets grenser er det langt færre begrensninger. Allierte spør seg om de kan være sikre på at Trump – eller en fremtidig president J.D. Vance – vil kjempe ved deres side hvis det verste skjer. Svaret er dessverre: ikke sikkert nok.
Europeiske land vurderer nå tidligere utenkelige risikoer: Har USA «kill-switches» for F-35 jagerfly? Kan Washington nekte å vedlikeholde Storbritannias atomvåpen?
Svaret må bli at USAs allierte søker styrke i fellesskap. Europa trenger en plan for å overta NATOs lederskap, bli med i den asiatiske handelsavtalen CPTPP, samarbeide tettere med Japan og Sør-Korea om militær og sivil teknologi.
Dette ville skape større skala og bidra til å håndtere rivaliseringer. Det ville også bevare en alternativ liberal verdensorden, om enn langt svakere enn originalen. Allierte bør være klare til å ønske USA velkommen tilbake under en ny president i 2029, men verden vil ikke være den samme.
Atomopprustningen kan ha eskalert, Kina vil ha blitt sterkere, og USAs makt og troverdighet vil ha lidd stor skade.
Det er ingen grunn til å gråte over Utdanningsdepartementet. Republikanere har forsøkt å legge det ned siden Jimmy Carter åpnet det i 1980. Den største svakheten i Donald Trumps tilnærming, som med alt annet, er at det ikke ligger noen større plan bak.
Hverken avmatning av den økonomiske veksten eller fallende aksjekurser er nok til å avskrekke USAs president Donald Trump fra hans radikale økonomiske agenda. Så langt har Trump fremkalt frykt for stagflasjon, pulverisert 5.000 milliarder dollar fra S&P 500-indeksen og undergravd USAs anseelse blant globale investorer.
Det venstrepopulistiske Bündnis Sahra Wagenknecht klarte ikke å komme inn i Forbundsdagen, men partiet har likevel identifisert et politisk tomrom. Spørsmålet nå er om det fortsatt finnes en fremtid for partiet.
