Da skolene i Bærum endret til hjemmeundervisning 20 mars og smitten eksploderte tok jeg med PC og familien til spaniahuset vårt. Vi var virusflyktninger. Valenciaregionen og Alicanteområdet fremsto attraktivt med en brøkdel av smitten i forhold til Oslo og Bærum, sprerrede grenser til resten av Spania, gratis sykehustilgang for EØS-borgere og et mildt klima. Etter to måneder med fjernjobbing og sondering blant lokale eiendomsmeglerne så har jeg gjort meg opp noen refleksjoner.
Teknologieksperter jeg har snakket med mener vi har tatt et 10-års kvantesprang innenfor anvendelse av hjemmejobbteknologi. Selv var jeg aldri på teamsmøter før pandemien. Som nybakt 50-åring er jeg vel ikke akkurat innovativ i anvendelse av ny teknologi. Pandemien tvang meg til å endre på det. Nå har jeg hatt flere 1-1 møter med bedriftsledelser og deltakelse i seminarer arrangert av investeringsbanker enn noen gang før. Jeg har blitt mer effektiv i jobben min enn før pandemien, selv om jeg ikke har vært på kontoret.
I Norge har arbeidsgivere historisk vært mye mer fleksible til hjemmejobbing enn i mange andre land før pandemien. Det har også medført mer bruk av hyttene våre og dermed høyere betalingsvilje for å kjøpe seg en hytte. Under pandemien prøvde hotellnæringen seg med å markedsføre såkalte «staycations», dvs ta med jobben til et hotell noen dager og kombiner det med ferie. Det var ikke så lett siden nordmenn drar heller til hyttene sine og jobber derfra. En del av prisstigningen den siste tiden på hytter til fjells og til vanns er nettopp et resultat av at godt voksne ser at de kan bruke feriehusene sine flere døgn enn før pandemien på grunn av mer fleksibilitet til å jobbe hjemmefra. En godt voksen person med nedbetalt hus er jo mye mer interessert i en slik fleksibilitet, som gir betydelig økt livsglede, enn å skvise ut litt høyere lønn fra arbeidsgiver. En vinn-vinn situasjon for begge parter.
Jeg har et feriehus i Albir i Spania, nord for Alicante, som historisk har blitt brukt altfor lite. Det vil bli brukt mer fremover. I dette området kan man fortsatt kjøpe fine leiligheter i førstelinje ved sjøen med fantastisk utsikt eller små feriehus rett i nærheten av sjøen til noen få millioner kroner. Prisene er enda 35-40% lavere enn nivået før finanskrisen. I motsetning til Norge har prisene på fritidseiendommer langs kysten av Spania falt det siste året blant annet på grunn av engelskmenn som måtte selge etter Brexit.
Hva vil skje når det blir mulig å dra til Spania uten å måtte sitte i karantene? Det kommer til å eksplodere i folk som vil dra for å kjøpe eiendommer. Og tenk deg en velstående familie i Madrid som nå bor i en leilighet og har nærmest vært sperret inne der over en lengre periode. De har heller ikke hatt mulighet til å reise til kysten for å se på mulige objekter.
Historisk har ikke arbeidsgiverne i resten av Europa vært særlig villig til hjemmekontor. Dette er en av grunnene til at feriehus i Syd-Europa ikke har steget så mye som i Norge. Nå har mange arbeidsgivere sett at det fungerer. Det vil si at antall døgn en Madridbeboer kan anvende et feriehus kanskje fordobler seg. Det gjør noe med betalingsviljen. Prisene på ferieeiendommer i Sør-Europa kommer til å stige mye. Og det fine med eiendom som aktivaklasse er at den klarer seg relativt bra når inflasjonen stiger. Særlig hvis prisene i utgangspunktet er relativt lave, slik tilfellet er i Spania.
