<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Hyttebonanzaen har roet seg

Hytteprisene har falt 4,3 prosent i år, men dyre hytter omsettes som aldri før. 

Publisert 21. juni 2023
Oppdatert 21. juni 2023
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 516 ord
FALLER: Direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen. Foto: NTB

Henning Lauridsen, adm. direktør i Eiendom Norge, forteller at hyttebonanzaen har roet seg etter pandemien.

– Det har de siste 10 årene vært vekst i hyttemarkedet som ble toppet med det sterke oppsvinget både under pandemien. Prisene steg med rundt 30 prosent og volumet både i nytt og brukt vokste kraftig, sier Lauridsen.

– Men det selges fortsatt mange dyre hytter, presiserer han.

Bredt fall

I dag presenterer Eiendom Norge i samarbeid med Eiendomsverdi og Finn.no fersk statistikk for fritidsboliger i første halvdel av 2023:

  • Fjellhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3,36 millioner, ned 3,1 prosent fra 2022.
  • Sjøhyttene hadde en gjennomsnittspris på 3,73 millioner, ned 7,4 prosent fra 2022.
  • Innlandshyttene hadde en gjennomsnittspris på 1,6 millioner, ned 8 prosent fra 2022.

Samlet sett gir det et fall i prisene for fritidsboliger på 4,3 prosent i første halvår 2023. Den typiske fritidsboligen i Norge koster nå 3,22 millioner kroner.

– I kroner er det sjøhyttene som har det største prisfallet. Det må sees i sammenheng med at sjøhytter ofte er dyrere enn fjell- og innlandshytter, og derfor trolig rammes hardere av dyrtiden, forklarer Lauridsen.

Hyttesjef i DNB Eiendom Tone C. Krange kan fortelle at 68 prosent av hyttene har blitt solgt under prisantydning hittil i år, opp fra fjorårets 47 prosent. 

– Samtidig er det relativt store forskjeller mellom de ulike segmentene. Alpinhytter har holdt seg bra med en økning i medianprisen på 3,3 prosent, mens innlandshytter har størst nedgang med et fall i medianprisen på 8,3 prosent, sier Krange. 

Dyreste områder

Kystkommunene Færder (9,29 millioner), Grimstad (8,73 millioner) og Tvedestrand (8,25 millioner) var kommunene med de høyeste prisene på fritidsboligprisene. Dyrest av fjellkommunene var Øyer (5,64 millioner), Hemsedal (5,48 millioner) og Hol (5,28 millioner).

Også antall boliger solgt har stupt med hele 10,7 prosent til totalt 2.470 hytter.

– Vi opplever mindre pågang på finansiering for fritidsbolig enn det som er vanlig på denne tiden av året. Hyttemarkedet ser ut til å ha blitt mer preget av rente- og kostnadsøkningene enn boligmarkedet ellers hittil i år, sier Randi Marjamaa, leder for personmarked i Nordea.

Fart i luksus

Under pandemien kom det et markant oppsving i salg av hytter til over 5 millioner. Dette segmentet har mer enn doblet seg.

– Det er solgt svært mange hytter både til mellom 5 og 10 millioner og over 10 millioner kroner. Nivået er langt høyere enn i for eksempel 2019 og utgjør en mye større andel av markedet enn før pandemien, sier Lauridsen.

– Når dette segmentet holder stand kan dette tyde på at de som virkelig har god råd i Norge både prioriterer fritidsbolig og ikke i like stor grad er rammet av dyrtiden som mer vanlige husholdninger. Det er gjennomsnitthyttene som først og fremst har fått en betydelig nedgang i volum.

– For sjønære områder er det færre hytter til salgs og jevnere interesse. Vi opplever likevel at rente- og kostnadsøkningene nå begynner å legge en demper på aktiviteten også her, og at mulige kjøpere er mer avventende, sier Marjamaa.

I gjennomsnitt tok det 104 dager å selge en fritidsbolig, mens formidlingstiden var på 42 dager. Formidlingstiden, eller salgstid, er tiden det går fra annonsen publiseres til boligen selges.