Boligprisene viste styrke i november, og falt mindre enn normalt for måneden. Prisfallet var svakere enn Norges Bank og økonomene hadde sett for seg på forhånd.
Seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets drar frem en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel, ettersom antall boliger lagt ut for salg falt for andre måned på rad.
– Et robust marked
«Antall solgte boliger falt bare så vidt, og resulterte i en liten nedgang i antall usolgte. Selv om balansen bedret seg var trenden i omsetningen svak, noe som gjenspeiler at husholdningene til en viss grad holder igjen», skriver han i en oppsummering.
Berg tror Norges Bank er fornøyd med tingenes tilstand, det vil si et boligmarked han selv beskriver som «robust.»
«Lavere omsetningsvolumer er et tegn på at boligmarkedet kjøler seg ned, og slik sett er utviklingen ikke veldig forskjellig fra hva Norges Bank ville ha forventet. Vi tror ikke sterkere boligpriser enn ventet er et sterkt argument i favør av en renteøkning i desember, men merker oss også at boligmarkedet ikke utgjør et argument i favør av å vente. Vårt syn på desember-møtet er at Norges Bank vil sitte i ro», fortsetter han.
Frykter Oslo-press
Direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) hevder problemene i boligmarkedet er sterkt overdrevne.
– Faktum er at antall bruktboligsalg er på nivå med tidligere år, sett bort fra da styringsrenten sto i null under pandemien. Salget av bruktboliger går raskere enn før pandemien til tross for det høye rentenivået – og til dels som konsekvens av den lave aktiviteten i nyboligmarkedet, sier han.
Samtidig bekymrer han seg for at boligmarkedet etterhvert vil kunne reagere motsyklisk.
– En svært lav boligproduksjon og en voksende befolkning kan under disse omstendighetene utløse et nytt press på boligprisene. En slik situasjon vil kunne tjene etablerte boligeiere, men samtidig ramme leietakere hardt, fortsetter NEF-direktøren og trekker frem Oslo som særlig utsatt for prispress.
– Her er situasjonen mangel på både primærboliger og leieboliger. Under de nevnte omstendigheter vil det kunne utløse en ny sterk prisoppgang, slik vi har sett flere ganger under nedgangskonjunkturer, legger han til.
– Rentene biter
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank mener det viktigste tallet å se på er prisendringen det siste året.
– Da er fasiten 0,5 prosent opp og omtrent uendret. Denne utflatingen må vi venne oss til og se mer av også i 2024, sier han i en kommentar.
Mest bekymret er Knudsen for antallet usolgte boliger.
– Det såkalte boligfjellet er høyere enn på mange år, og betydelig høyere enn i det forrige normalåret 2019. Det høye antallet usolgte boliger er det som mest viser at rentene biter for folk, fortsetter han.
– Flere «selger seg ned»
I Nordea registrerer leder for personmarked, Randi Marjamaa, at salgene tar lengre tid å få gjennomført.
– Boliger ligger usolgt etter 3-4 visningsrunder, og prisene må svært ofte justeres ned. Stadig flere velger å selge egen bolig først før de kjøper ny, sier hun.
Samtidig påpeker hun at flere nå ønsker å «selge seg ned.»
– Folk vil kjøpe en billigere bolig enn den de har for å redusere gjeld og kostnader, og dette gjelder særlig kunder som nærmer seg pensjonisttilværelsen, fortsetter Marjamaa.
