<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Tro og håp gir oss ikke flere boliger

Uten nødvendig tilførsel av kapital vil vi se flere konkurser og høyere boligpriser, skriver Sebastian Martens Harung i Kameo.

Publisert 3. juni
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 572 ord
VIL ÅPNE FLERE KAPITALKRANER: Bransjen trenger konkrete tiltak for å gjøre det enklere å finansiere bygging i et marked med økte bygge- og lånekostnader, hevder artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gard Setsaas

Debattinnlegg: Sebastian Martens Harung, adm. direktør og grunnlegger av Kameo

Christoffer Askjer i Sem & Johnsen etterspør et offentlig garantifond for boligbyggere for å få fart på boligbyggingen. I prinsippet det samme som Boverkets kredittgaranti i Sverige. Bra forslag, men skal vi tro næringsministeren har ikke staten noen konkrete tiltak for boligbyggere, annet enn å håpe at satsingen på forsvar og helse kan bidra.

Sebastian Martens Harung. Foto: Kameo

Sverige, som også sliter med rekordlav boligbygging, har byttet ut håp med konkrete tiltak. Boverkets kredittgaranti ble opprettet for å fremme bygging av flere boliger ved å lette finansieringen for utbyggere. Den dekker opptil 90 prosent av markedsverdien på boliger som bygges, noe som gjør det lettere for utbyggere å få lån.

Kredittgarantien er utformet akkurat slik Askjer etterlyser. Med staten som kausjonist for deler av lånet, reduseres risikoen for långivere ved å dekke eventuelle tap. Bankene betaler på sin side 1 prosent for denne reduserte risikoen. Husbanken kan innta samme rolle som Boverket og tilby denne kredittgarantien til låneformidlere for boligbyggere. For å unngå uheldig konkurransevridning og diskriminering, må ordningen også kunne brukes av långivere som ikke er banker.

Sverige har også, i likhet med resten av EU, innført EUs forordning om folkefinansiering. Regelverket skal gjøre kapital fra private investorer tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter, også boligbyggere – det er rett og slett ikke nok penger i banken. Samtidig styrker regelverket forbrukerbeskyttelsen ved slike investeringer. Samlet gir regelverket bankene sunn konkurranse og letter kapitaltilgangen for boligbyggere og andre små og mellomstore virksomheter.

Næringsministeren har ingen tiltak, bare håp

Men skal vi ta næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) på ordet, er det lite i vente her i Norge. Tidligere denne uken uttalte hun til E24 at hun ikke har noen tiltak for en hardt presset byggebransje. Men hun tror at satsingen på forsvar og helse «vil kunne la det dryppe litt på tømreren», og håper at det settes i gang mye bygging i ulike bransjer. Det er fint med tro og håp, men det hjelper ikke en bygg- og anleggsbransje som sto for hele 41 prosent av alle konkurser i Norge i 2023.

Bransjen trenger konkrete tiltak for å gjøre det enklere å finansiere bygging i et marked med økte bygge- og lånekostnader. Uten nødvendig tilførsel av kapital vil vi se flere konkurser og høyere boligpriser, noe som vil gjøre det enda vanskeligere for unge å skaffe seg egen bolig.

Næringsministeren har ingen tiltak, bare håp. Vi må derfor sette vår lit til at Vedum og Finansdepartementet kommer med konkrete tiltak for å bidra til å løse finansieringsfloken i byggebransjen. EU har allerede innført et regelverk som fremmer alternativ finansiering, og som ble en del av EØS-avtalen i februar. Lovforslaget er ennå ikke sendt til Stortinget for godkjenning, men Norge må innføre regelverket før eller siden. Selv om vi ikke kan forvente at vi får til en kredittgaranti lik den i Sverige med det første, vil en snarlig behandling i Stortinget av folkefinansieringsreglene være et «quick-fix»-tiltak. Dette vil garantert bidra til å kanalisere langt mer kapital til en presset byggebransje.

Sebastian Martens Harung

Adm. direktør og grunnlegger av Kameo