Hver måned spør NBBL et representativt utvalg på 1.000 personer hva de tror om boligprisene de neste 12 månedene. Fra mai til juni steg andelen som tror på boligprisoppgang fra allerede rekordhøye 69 prosent til 71 prosent, mens andelen som tror på fallende boligpriser gikk fra 5 til 6 prosent.
Etter å ha tatt seg opp fra et ganske lavt nivå i desember i fjor, er boligprisforventningene nå altså de høyeste registrert i statistikkens seks år lange historie.
– Boligprisene har økt overraskende mye hittil i år, det har nok bidratt til å forsterke husholdningenes forventninger til videre økning, sier NBBLs sjeføkonom Hilde Midsem ifølge tirsdagens rapport.
– Liten grunn til å utsette kjøp
Samtidig venter nå 75 prosent av de spurte uendrede eller lavere boliglånsrenter ett år frem i tid, ned fra 78 prosent for en måned siden. Andelen som venter høyere renter steg fra 22 til 25 prosent, mens andelen som tror på lavere rente holdt seg tilnærmet uendret på 47 prosent.
– Venter man uendrede lånekostnader og videre prisvekst, er det liten grunn til å utsette boligkjøp, og isolert sett bidrar dette til å øke aktiviteten i boligmarkedet, fortsetter Midsem.
Husholdningenes renteforventninger har endret seg lite etter helomvendingen fra desember til februar. I løpet av den perioden gikk flertallet fra å vente høyere renter til å vente uendrede eller lavere renter ett år frem i tid.
– Rentesignaler får neppe effekt
NBBLs undersøkelse ble gjennomført før Norges Bank i forrige uke holdt styringsrenten uendret på 4,50 prosent. Sentralbanken mener styringsrenten nå er tilstrekkelig høy til å få inflasjonen ned, og ser ut til å vente med det første kuttet til neste år.
Midsem tviler om at denne siste beskjeden fra Norges Bank vil gi store justeringer i boligmarkedet.
– Utsikter til at rentetoppen er nådd gir forhåpentligvis tilstrekkelig trygghet til at den spede bedringen vi har sett i etterspørselen etter nye boliger den siste tiden, fortsetter. Rentebelastningen i norske husholdninger er på et høyt nivå nå, men utsikter til bedret kjøpekraft, høy nominell lønnsvekst og fortsatt lav arbeidsledighet peker mot videre boligprisøkning fremover, sier sjeføkonomen videre.
