Debattinnlegg: Dalin Malek, medlem av husleielovutvalget og jusstudent
I Finansavisen 24. juni hevder Trygve Hegnar at «markedet kollapser» dersom forslagene husleielovutvalget kom med i januar blir vedtatt. Hegnars påstand virker å basere seg på en feiltolkning av utvalgets rapport om «Kontraktslengde og oppsigelsesvern i boligleieforhold», og mangler rot i virkeligheten.
Mandatet til det regjeringsutnevnte husleielovutvalget er å «vurdere, og foreslå, endringer som styrker leietakeres rettigheter, sikrer grunnleggende botrygghet og som gjør at loven er tilpasset dagens situasjon i leiemarkedet». Bakgrunnen er at dagens rettstilstand tillater en betydelig skjevhet i kontraktsforholdet mellom utleier og leietaker.
I dag er minstetiden for boligleieforhold ved utleie av sekundærbolig kun tre år. De korte kontraktene avskjærer den langsiktige muligheten for å skape et godt og trygt hjem. Videre bor leietakere i dårligere boliger, preget av problemer med støy, forurensning og trangboddhet. Samtidig kan en avtale bindingstid, noe som gjør at mange leietakere er forhindret fra å avslutte kontrakten eller ender opp med å betale husleie for to boliger.
Hegnar påpeker at det blir færre utleieenheter da «huseieren som ønsker å leie ut hybel eller separat bolig inntil familiens (eiers) eget behov er der, dropper kanskje utleie». For det første berører flertallets forslag kontraktslengden for sekundærboliger, mens kontraktslengden for hybelutleie forblir uberørt. For det andre vil det fremdeles være lovlig å inngå kortere kontrakter der opphørsdatoen er tidspunktet utleieren selv eller hens nærstående skal bo i boligen. For det tredje er det lovlig å si opp en leietaker hvis utleieren selv eller hens nærstående skal bo i boligen.
En undersøkelse gjort av Samfunnsøkonomisk analyse fra 2021 viser dessuten at økt minstetid i liten grad vil påvirke beslutningen om å leie ut. Dette er begrunnet i at de fleste utleiere uansett har et langsiktig perspektiv. Per dags dato befinner vi oss i en situasjon med høy boliglånsrente og dyre materialpriser. Dette er utfordringer som må løses på andre måter enn å opprettholde en rettstilstand som gjør at en million nordmenn lever betydelig dårligere enn huseiere.
Kari Elisabeth Kaski (SV) har derfor rett i at en styrkning av leietakers juridiske rettigheter er veien å gå for å skape gode og trygge hjem for alle i Norge, uavhengig av om man eier eller leier.
Dalin Malek
Medlem av husleielovutvalget og jusstudent
