Investorene føler seg ofte på dypt vann i en næring mange har sett på som «hit or miss». Her er noen tips til hvordan vi som investorer kan bidra til veksten.
Når kreative bransjer som musikk, dataspill, mote, markedsføring, film og forlag møter skalerbar teknologi, får vi «CreativeTech». Feltet har drevet en ellevill vekst i kreativ næring, som i land som Storbritannia og Australia er opp mot det dobbelte av økonomien ellers. I EU er kreativ næring nå den 3. største næringen målt i sysselsetting.
Camilla Watz Johannessen. Foto: 657 Oslo
Selskaper som Snapchat og Instagram har skapt nye investeringskategorier. Musikkbransjen har fått Spotify. Litteratur leses i dag på Kindle og Audible. Her hjemme fronter Kahoot! en norsk bølge av potensielle veksteventyr som Inzpire.me, Vev, Vibbio, Graphiq og Fjong.
Likevel går disse egenartede entreprenørene fortsatt under radaren til mange norske investorer. For en fremoverlent investor utgjør dette en helt spesiell mulighet. Her er noen tips til hvordan du kan investere i CreativeTech:
I Norge er man i mange næringer fortsatt skeptiske til å dele ideer, data og kunnskap. Ikke så mye i CreativeTech
- Det er behov for din investorkompetanse. Mange kreative selskaper snubler når den kreative gründeren må bruke all tid på administrasjon der talentet ikke ligger. Som investor kan du hjelpe dem å bruke sine styrker, og bygge erfaring med språket og prosessen som skal til for å skaffe finansiering. Investér der du kan bidra med noe som bedriften trenger, enten det er erfaring, innsikt, nettverk eller forretningsutvikling.
- Utnytt viljen til samarbeid. I Norge er man i mange næringer fortsatt skeptiske til å dele ideer, data og kunnskap. Ikke så mye i CreativeTech. Forskning fra blant annet Harvard viser at kreativ næring er pioner i å forstå at samarbeid på tvers av sektorer og virksomheter er den raskeste og mest produktive måten å utvikle på. Benytt deg av at samarbeid er den nye konkurransen: Koble deg på, lær, invester.
- Det tar tid å utvikle en investeringsmodell tilpasset en ny næring. Kreativ næring er full av muligheter. Husk likevel at det tok tid før investorene forsto de grunnleggende mekanismene i for eksempel spillindustrien. De som tålmodig har utviklet kompetansen om spillbransjens interne maskineri og spilleregler har derimot kunnet le hele veien til banken.
- La deg ikke skremme av kreative folk. Det stemmer til viss grad at kreativ næring ikke er like profesjonalisert som enkelte andre næringer. Noen aktører kan opptre både ustrukturert og ukommersielle. Dette er en årsak til at noen investorer har sett på næringen som hit or miss. Husk at det finnes mange typer kreative entreprenører, fra teknologer, prosesspesialister og reklameguruer til kunstnere, arkitekter og designere, og vi er helt avhengige av disse for å utvikle morgendagens løsninger. Som investor kan du være nettopp det som skal til for å få vekst.
MÅ TØRRE Å FEILE: Finske Rovio lanserte 51 spilltitler før de traff blink med Angry Birds. Foto: Dreamstime
- Du trenger ikke omfavne tryning, men respekter det. En kan si mye om Silicon Valleys nesten kultaktige omfavnelse av å feile, men USA er samtidig et foregangsland innen kreativ næring fordi investorer virker mer innstilt på å støtte ikke-testede ideer og ser tidligere feilsteg som verdifull erfaring. Det kan vi lære av. Finske Rovio lanserte 51 spilltitler før de traff blink med Angry Birds.
- Elsk det unike. Det er ikke tilfeldig at den kreative økonomien er nært knyttet til startup-økonomien. For kreativiteten disrupter i sin natur det som var før, med nye ideer, produkter, teknologier, tjenester. Kort sagt, nye måter å gjøre ting på. Og som i alle andre næringer kan teknologien kopieres, men det kreative mennesket er unikt. Og det er det unike vi investerer i.
Anniken Fjelberg
Camilla Watz Johannessen
Gründerhuset 657 Oslo
