Da nærmer vi oss 8 mars igjen – og vi bør koste på oss en kjapp likestillingsstatus. Det siste året har vi endelig fått flere kvinnelige toppsjefer i næringslivet, men innen finans og eierskap går likestillingen sakte.
Det har vært en lang kamp. I 1884 fikk kvinner adgang til å studere, og det ble reist krav om stemmerett for kvinner. Deretter ble kvinners plass i arbeidslivet og lik lønn for likt arbeid viktige saker. De siste årene har fokuset vært flere kvinner i ledende posisjoner.
Når det gjelder kvinnelige ledere innen politikk og næringsliv, har vi kommet ganske langt sammenlignet med andre land. I 1986 lanserte Gro Harlem Brundtland Norges første kvinnelige regjering, der åtte av 18 statsråder var kvinner. Statsminister Erna Solberg, som er Norges andre kvinnelige statsminister, er nå den lengst sittende statsministeren for Høyre.
Og de siste par årene er det blitt tre nye kvinnelige toppledere blant de aller største selskapene på Oslo Børs. Først ble Kristin Skogen Lund ny sjef i Schibsted, så ble Hilde Merete Aasheim konsernsjef i Hydro og deretter Kjerstin Braathen i DNB. Så å si hele Norge jublet – og meglerhuset ABG Sundal Collier feiret med å sende ut et karisma-varsel. Det var et krevende resonnement, men såvidt vi forsto, var det noe i retning av at en av de største utfordringene norsk næringsliv står overfor er liten karisma hos mannlige toppsjefer.
Bare så det er presisert, dette er gjennomsnittlig – ingen enkeltmenn ble selvsagt sjarmvurdert. Til det er kriteriene for uklare. Og med noen flere kvinnelige toppsjefer kan karismaforventningene endelig økes. For aksjemarkedet var dette helt klart både viktige og positive nyheter.
Fremdeles er Skogen Lund, Aasheim og Braathen de eneste kvinnelige topplederne blant de 25 største selskapene på Oslo Børs. Kun 13 av de totalt nesten 200 selskapene på Oslo Børs ledes av kvinner.
Og selv om vi har fått flere kvinnelige toppledere på plass, er det fortsatt store forskjeller på inntektssiden. Verst er det innen finans. Generelt var fire av fem av de som tjente over 1 million kroner i fjor menn (tall fra Menon/DNB). Og nesten ni av ti av dagens minstepensjonister er kvinner. Dette henger selvsagt sammen med kvinners yrkesdeltagelse historisk. Med økt yrkesdeltagelse for kvinner, forventes en reduksjon i andelen minstepensjonister de neste 20 årene.
Menn eier nær 80 prosent av de private aksjeverdier på Oslo Børs
En stor og mindre belyst likestillingsutfordring er at kvinnene eier mindre enn menn. Menn eier nær 80 prosent av de private aksjeverdier på Oslo Børs. Vi ser det samme blant gründere og entreprenører. Andelen kvinner som blir gründere er noe høyere, men kun 20 prosent av alle aksjeselskaper opprettes av kvinner, og vi ser dessverre en fallende tendens i kvinneandelen blant de yngste som etablerer AS-er.
Det faktum at menn eier nær 80 prosent av de private aksjeverdiene på Oslo Børs, innebærer at norske menn har 134 milliarder kroner mer i formue enn kvinner. Selv med lik lønn ville kvinner tjent 53 milliarder mindre enn menn.
Det er en reell utfordring at kvinner eier for lite kapital. Skal kvinner bli mer likestilte, må de eie mer. Dette vil være bra både for likestillingen, men også for aksjemarkedet, fordi kvinner i snitt er roligere investorer i urolige tider.
Mannlige ledere må gjerne jobbe med karismaen, men mer reelle utfordringer er at det er for få kvinner innen finans, menn eier mer av næringslivet enn kvinner og det er for få kvinnelige gründere.
Isabelle Ringnes
Yrja Oftedahl
Janne Log
